Forfatter: toriming

Dessverre er dette alt jeg har å presentere. Det er bare en delløsning. Jeg har ikke markedsført den. men lærerikt har det vært allikevel. Jeg har en del å ta igjen når det gjelder personlig markedsføring, å bruke nettet i eget øyemed. Dessuten er jeg ikke særlig teknisk anlagt, men skal få et bedre design på bloggen etter hvert. Den skal ikke avsluttes.

Innledning.

Da jeg skulle gjøre meg ferdig med tidligere kurs ved Høyskolen Kristiania, trengte jeg gode norske case bedrifter. Jeg valgte Stormberg, turtøyprodusenten fra Kristiansand. Stormberg er en moderne bedrift i flere henseender. De har klart å lage en troverdig kombinasjon av lønnsomhet og sosialt entreprenørskap, som til sammen har gitt dem unike muligheter til å nå et bredt marked med et utvidet budskap, der merkevaren og produktene er utgangspunkt for engasjement i en rekke samfunnstemaer, som er både aktuelle, vanskelige og påtrengende. Men Stormberg har løst oppgaven på en måte som har gjort dem til vinnere i markedskommunikasjon og omdømme. De har samlet sin visjon, produksjon og kommunikasjon til en helhetlig markedssuksess, der alle deler virker sammen og skaper synergieffekter i mangfold. Eller nettverkseffekter, om man vil.

Litt om bedriftsbakgrunnen.

Stormberg er en heleid familiebedrift, ledet og grunnlagt av sørlendingen Steinar Olsen. Hans bakgrunn er en blanding av kommers og politikk, fra tidlig ungdom av. Stormberg ble startet på ruinene av tidligere butikkdrift. Han ble nesten  ilagt konkurskarantene. Med sin bakgrunn som sosialpolitiker hadde han erfart hvorledes noen utelukkes fra viktige arenaer i samfunnet. Stigmatiserte grupper utestenges for alltid, på tross av uttalte ønsker om likebehandling og demokratiske samfunnsverdier. I Stormberg har mange av dem fått håpet og troen på livet tilbake med en meningsfull tilværelse som stødig arbeidskraft.

Steinar Olsen har partibakgrunn fra Høyre, med en sterk verdioverbevisning og tro på enkeltmenneskets evner til å styre og endre sin skjebne. Dessuten likesinnede medarbeidere og et enormt kontaktnettverk.

Stormberg fikk en  unik verdidreining fra begynnelsen av. Den har hele tiden vært styrt av en ledelse med personlig engasjement, og evne til kommunisere i henhold til hva de tror på. Den ekstremt brede kontaktflaten har gitt et mangfoldig feedback, som de så hele tiden har omsatt i bedre markedsoppfølging. Mer aktualitet i form av flere emner å knytte driften av merkevaren til. Rundt de fire verdiene, inkludering, bærekraft, mot og ærlighet har de skapt en vinnermerkevare  innen en bransje med til dels frynsete rykte. De har bygd bedriften rundt samfunnsintegrering, omfattende miljøhensyn og turglede for alle. Troen på at felles innsats nytter. Jo flere som bidrar, jo lenger kommer vi mot felles mål, og desto sikrere blir vårt verdigrunnlag.

Stormberg startet opp parallelt med internetts fremvekst, og så tidlig mulighetene den bød på. Nærhet til kunden i dialog og samarbeid for å formidle og innfri markedsløfter, har vært viktig hele tiden. Men det er først med tilgangen til alle nye kommunikasjonsfora at de har skapt sin websuksess.

Frem til 2006 brukte de bare forhandlere, og var avhengig av å bygge sin kommunikasjon gjennom detaljistleddet og vanlig massekommunikasjon i form av reklame. I 2006 åpnet de sin første konceptstore. I dag er det 51 av dem. De fikk bredere kontakt til kundeleddet. I 2008 startet de opp sin nettbutikk. Det gav et helt nytt kommunikasjonsgrensesnitt mot markedene. De klarte å bli kåret til årets nettbutikk både i 2010 og 2013. Det har dessuten etablert seg med nettbutikk både i Sverige og Finland. Den er i dag integrert med den norske delen, og kan nås via to flaggikoner øverst til høyre på førstesiden

Stormberg er i dag en sterkt digitalisert bedrift med en anerkjent ebutikk, og rundt denne har de bygget en enestående markedskommunikasjon. De er tilstede på de fleste sosiale medier, har en populær blogg og er meget flittige brukere av epostmarkedsføring. Jeg synes det er godt gjort bygge opp et bedrifts- og klesmerke rundt et så mangfoldig utvalg tema-assosiasjoner. Dessuten har de valgt en strategi som er aktuell i overskuelig fremtid. I dagens markeder er det meste uforutsigbart, markedsutviklingen er usikker hvis vi tenker i tradisjonelle termer. Stormberg har gjort det til et kjennetegn å vri utfordringer til mer innovasjon, og bruke kreativitet i sin markedskontakt. Det som ikke er så greit i forbrukssamfunnet er gjort om til samtaletemaer med kundene. Økt oppmerksomhet rundt velstand og konsum. Alle de negative nettverkseffektene som oppstår i atomverdenen, for å bruke Krokans uttrykk. I vår kommersialiserte forretningsverden er vanligvis ikke det fokusområder. Og som forbrukere liker vi å gjøre minst mulig, fordi det koster ekstra og ikke passer inn i forbruksfriheten vår. Det er rundt disse problemsakene  at Stormberg kommuniserer med sine kunder i de nye mediene på nett. De kommuniserer i nettverk som bare vokser, fordi de hele tiden har noe på hjerte, viktige saker som angår oss alle, enten vi er kunder eller ei. De har klart å knytte sin merkevare opp mot løsninger av noen av våre mest utfordrende problemer.  Miljø-, helse- og sosialpolitikk kan bare løses i fellesskap, hvor alle kan bidra med noe. Det gir grobunn for utvidet markedskontakt med et budskap som er mer enn å selge, men maner til egeninnsats, samarbeid for å skape positive nettverkseffekter, både på og utenfor nettet.

Utforming av nettbutikken.http://www.stormberg.com

Når jeg bedømmer nettbutikkens design, så er det etter ganske mange besøk der. Jeg har vært kunde ett års tid nå, og handlet fire-fem ganger.  Mitt inntrykk både visuelt og bruksmessig er en ryddig og oversiktlig ebutikk  hele veien. Landingssiden er sesongdefinert, som man kan vente. Nå i januar er det naturlig nok salget som dominerer. En forholdsvis fargesprakende førsteside med et bredt utvalg av produkter til sterkt nedsatte priser, preget første del av måneden.  Stormberg har ingen fast forside. Innholdet  varierer etter kampanjer, og de er det mange av. Konkurransen i bransjen er tøff. Det er mange måter å møte den på, og den mest umiddelbare er prisnedsettelse. De har kjørt priskampanjer kontinuerlig det siste året. Pristilbud er lette å kommunisere, og ofte en avgjørende konverteringsfaktor, både i forhold til kjøp og fortsatt interesse via abonnement på nyhetsbrev. Vanligvis er fargevalget dempet, i tråd med Stormberglogoen, som er  en fjelltopp i hvitt og to ulike blåtoner. Steinar Olsen har lang fartstid som Høyrepolitiker, kanskje er det noe av forklaringen. Selve fjelltoppen undrer meg noe, fordi Stormbergs allestedsnærværende motto om at «små turer er også store», ikke indikerer noen tindebestigere. På den annen side har Stormberg alltid hevdet at det er kundens opplevelse av tur og trening som teller. Da kan smått oppleves som stort.

Hva som er fast i forsideutformingen er header og footer, som  leder videre til en mengde sider med informasjon om bedriften generelt. Kundepolicy, rettigheter og plikter, deres samfunnsengasjement og informasjon til besøkende om at alle kunder pr definisjon deltar i deres støttearbeid. Det kommuniseres meget klart og tydelig i grei tekst, og om man vil, kan man her starte vandringen rundt i deres univers, som favner langt mer enn å selge klær. I det hele tatt er det mye tekst knyttet til butikken, og mye av den gjelder bedriften som brand, og er ikke spesielt for nettbutikken. Men de er som sagt flinke til å formidle sitt budskap og skape engasjement. Ebutikk er da også en salgskanal som er ressursbesparende, samtidig som den er et utmerket utgangspunkt for å starte kundesamtalen.

Fast innslag på alle sidene er footeren som er oppdatert med hensyn til siste utmerkelse i deres samfunnsengasjement. I 2016 blir det som vinner av  avstemning om mest bærekraftige varemerke. Bak ikonet vil man få en bred gjennomgang av bakgrunn for det kundeløfte Stormberg gir, og hvordan man som tilbyder og produsent har en moralsk forpliktelse til å eliminere eller redusere negative nettverkseffekter, formidlet av daglig leder personlig i en videotakketale fra YouTube. Gjennom hele nettbutikken understekes sammenhengen mellom vårt forbrukssamfunn og de uheldige nettverkseffektene det skaper, og hva bedriften bidrar med gjennom egne tiltak og invitasjon til kundesamarbeid for å avhjelpe.

E-poster til besvær?

Footeren er tredelt med oppfordring til å melde seg på nyhetsbrev på epost. E-poster sender de ut oftere enn andre nettbutikker, to til fire pr uke. Jeg har ikke vært noen hyppig kunde, så de sender tydeligvis samtlige eposter til samtlige abonnenter. De kjører priskampanjer på store deler av sortimentet kontinuerlig, i tillegg til sesongsalg. Jeg åpner de fleste av dem, nærmest for å følge med. Men lar meg sjelden friste til å handle. Men de gjør seg aktuelle, og holder seg langt fremme i bevisstheten. De har uten tvil bygget opp mye good will, og bruker den til å fremme sine forretningsinteresser. Kanskje blir det overdrevent av og til. Litt for mye pusherpreg, som ikke så lett lar seg kombinere med miljøhensyn, som er en sak de brenner for. Stormberg er en såkalt miljønøytral bedrift, som uten tvil har gjort mye for å redusere miljøskader både her hjemme og utenlands. Dermed ikke sagt at man bare kan kjøpe ukritisk. Underforstått mener de vel bare å komme med aktuelle tilbud, og regner med at kritiske og måteholdne kunder selv kan si stopp. Likevel tror jeg de hadde tjent på å senke frekvensen noe. Klesbransjen og bærekraftig fremtid er et ømtålig tema, som det går an å bomme på.

Del to av footeren er en generell bedriftspresentasjon med gjennomgang av deres forpliktende samfunnsengasjement, en utførlig presentasjon av kundeservice med fordeling av rettigheter og plikter. Dernest lenker til de viktigste sosiale medier, de er til stede på. De har lang fartstid i sosiale mediekanaler, som er strategiske kommunikasjonsvalg. Poenget er å være nær kunden, motta meninger og innspill for å bli en bedre utgave av seg selv. Til slutt er det en forsikring om at Stormberg er en trygg butikk å handle i. Kanskje en selvfølge gitt kjennskap og omdømme, men allikevel viktig for å understreke et seriøst inntrykk.

Nederst finner man alltid budskapet om at 1% av omsetningen uten moms, settes av til veldedighet. Dette har vært et langvarig løfte, som strekker ut en samarbeidende hånd til markedet. Ved å bli kunde blir man med på Stormbergs solidariske samfunnsoppdrag. Dette budskapet formidles i en særpreget og lett gjenkjennelig layout, og forsterker inntrykket av å være noe mer en salg av klær. Fargene i footeren er identiske med hva man finner i bedriftsmerket/logoen. De faste elementene på sidene står godt til øvrig presentasjon, og bidrar til å bekrefte merkeassosiasjonene.

Produktpresentasjonene er nøkterne og funksjonelle. Inntrykket man får, bekreftes når varene er ankommet og tatt i bruk. Både visuelt og i bruk oppfylles forventningene man har fått. Bakgrunnsfargen hele veien er hvit, noe som gir tydelig lesbarhet og kontrast. Det er ingen high end nisjebutikk for de få, men heller for de moderne, kresne og samfunnsbevisste mange. Til sammen synes jeg designet står i stil med merket. Teksten sier klart fra at miljøhensyn er viktig for utarbeidelse av nye kolleksjoner. Resirkulering og alternative materiale er også knyttet til produktkvalitet, ikke bare utvidede hensyn.

Brukervennlighet og kjøpsprosess.

Sentralt plassert er også presentasjonen av de mest populære og solgte plaggene for tiden, uansett kategori.  Dette kan tolkes som en type kundestyrt markedsføring. Kundens valg er suverent, og mange liker «mest populær» lister for å holde seg orientert og til inspirasjon ved egne valg. Hvis jeg logger meg inn via min kundekonto, får jeg dessuten opp en fotobjelke med plagg jeg har sett på i siste besøk. Det er noen ganger praktisk. Ofte bruker jeg litt tid på å bestemme meg for om og hva jeg skal velge. Da slipper jeg å lete meg frem  ved nytt besøk. Det er praktisk og tidsbesparende. Her har jeg også full tilgang til min kundehistorikk. Å ha en individuelt utformet side, som samtidig gir like god tilgang til øvrige tjenester, gir en følelse av å bli tatt vare på som kunde. Men det er bare kjøp foretatt fra kundekonto som gir disse registreringene.

Høyt oppe på alle sidene befinner hovedkategoriene produktene er inndelt i; dame, mann, barn 1-7, jente 8-14, gutt 8-14 og outlet.  Den siste har de fem første hovedkategoriene som underkategorier. Denne kategoribjelken er gjennomgående på alle sidene med produktpresentasjon. Inndelingen i underkategorier er både logisk og sammenhengende, så det er lett å klikke seg fremover. Antallet varier mellom hovedkategoriene. Flest er det under «Dame». Disse er ordnet hovedsakelig etter type plagg/produkt, med en tredjegradsinndeling hovedsakelig etter bruksområder. Man behøver ikke å lete lenge, hvis man er bevisst på hva man vil ha.  Imidlertid har de et omfattende sortiment. 13. januar fikk jeg opp i alt 1748 produkter fra databasen. Søketiden var 0,001 sekund. Det var fra førstesidesøk. Går man inn på underkategoriene, så kan det ta litt tid å få frem alt som befinner seg der, hvis søket er omfattende. Det vil si at skjermbilde kan være litt «hoppende» etter  hvert som produkt hentes frem. Litt irriterende av og til. Men det er en mulighet for å avgrense søk med hensyn til størrelse, funksjonalitet og farge. Tur- og sportsplagg er teknisk kompliserte produkter med vekt på ulik funksjonalitet etter hva de skal brukes til; isolerende, fukttransporterende osv.. Her kan man finstemme sine valg, og redusere antallet man får opp betraktelig. Da slipper man «hoppingen». Det finnes også en prisskala som dekker hele prisintervallet, hvor man kan innsnevre utvalget fra begge ender. Samtlige farger i bruk er listet opp, og her kan man velge favorittene.

Brukervennlighet er knyttet til både kjøp og informasjonssøk. Det kan være i ymse sammenhenger som generell oversikt, at man er på jakt etter noe spesielt eller nysgjerrighet. Søkefunksjonen er plassert høyt oppe på hver side, og den fungerer bra. Er jeg på jakt etter noe spesifikt, lander jeg på riktig side med en gang, og kan med omvendt piltast bla meg tilbake igjen, eller nedover i sortimentet via kategorivalgene. Det går relativt fort å finne frem. Derfor innbyr butikken også til bruk i slike sammenhenger. Den er lett å orientere seg i. Ytterligere informasjon kunne kanskje være i forhold til forhandlere som fører Stormbergprodukter. Det kunne vært oppgitt hvor de ellers er å finne, for eksempel XXL. Da tenker jeg også ned på detaljnivå, hvilke undermerker som føres hos forhandlerne. Kanskje de ikke ønsker det av konkurransehensyn, selv om cooptation er utbredt i nettsammenheng.

Tilhørende hovedkategoriene til høyre finnes to valg «Til inspirasjon» og en stolpe for nyheter, bestselgere, tilbehør og outlet. Inspirasjonsseksjonen formidler nyttige tips til turer, plaggbruk osv tilpasset den enkelte kategori. Det er en lett og ledig tone som ivaretar norske/nordiske turtradisjoner ved å inspirere til riktig bruk, variasjon og fange opp det man synes er viktig og riktig i tidsånden. Det er et ganske stort avsnitt hvor Stormberg kan berike med sin turfilosofi, som de setter inn i en større sammenheng. Turer, sport og fritid er viktig og skaper nettverkseffekter både for kunden og fellesskapet. Innholdet er mye hva man ellers finner på bloggen. Stormberg vil gjerne ha frem denne siden ved merket også, og ikke fremstå som en fremtidspessimist. Troen på at alle store og små bidrag kan lede oss i riktig retning. Her får man også et klart inntrykk av hvordan man tenker i forhold til flerbruk. En tight er laget for å passe til ulike typer bruk, joggeturer, spaserturer, skiturer og som fritidsplagg. Man finner lite eller ingen spesialkonstruerte produkter for utpreget konkurransebruk. De skal være funksjonelle i mange sammenhenger. Toppidrett og elitemosjon er ikke hva man engasjerer seg for. Indirekte påvirker det brukervennligheten fordi det fremkaller assosiasjoner og følelser som er knyttet til informasjon og kjøpsatferd. Ønsker man flere opplysninger enn fast tekst, finnes det på alle hverdager en bra chatte-tjeneste, som kan bistå med råd og dåd. Dessuten er både epost og sosiale medier med Facebook i spissen brukt som informasjonskanaler. De  rydder raskt opp hvis noe ikke fungerer som det skal, for eksempel at rabattkoder ikke registreres, og de har lang åpningstid.

Stormberg oppfordrer alle kunder til å gi sin bedømming av produktene de kjøper, på en stjerneskala fra 0 til 5. Helst med egen tekst ved siden av. Det er en viktig markedsføring fordi kundenes mening alltid er viktigst. Anbefalinger og begeistrede anmeldelser er en viktig veileder både kunder i mellom, og til bedriften, som lettere kan analysere kolleksjoner og forberede nye. Som sagt er de flinke til å slippe markedet til i sin kommunikasjon, vel vitende om at kundens egne valg med egne begrunnelser er mye bedre reklame enn bedriftens. Det understrekes også under vignettene «bestselgere».  «Nyheter» formidler innholdet i siste kolleksjon. Viktig for de som vil følge med på hvor merket befinner seg i motebildet. Outlet-delen er også gjenganger for å understreke prisbevissthet. Ofte kan hele butikken ha preg av outlet, fordi nedprising kommuniseres meget tett. Jevnt over er det veiledende informasjon, som ofte blir vektlagt ved kjøpsvalg. Hvem vil ikke gjøre et godt kjøp?

Å handle klær og skotøy på nett er et sjansespill når det gjelder å finne riktig størrelse. For meg har størrelses-guiden fungert bra. Etter hvert lærer man å bruke den. Bytte- og returordningene i den forbindelse er bra. Man kan også bytte i nærmeste Stormbergbutikk, men ikke hos noen forhandler. De operer med svært mange størrelser, som kan være litt forvirrende, særlig første gang. Her må man bare lære av erfaring.

Avslutningen av kjøp er delt inn i fire steg, alle formidlet i samme skjermbilde. 1. Oppsummering av handlekurven i form av produkt, pris, antall, rabatt og totalbeløp, og med en siste påminnelse om noe er glemt, og mulighet for å gå tilbake. Praktisk hvis man har en lang handleliste. Her er også siste angremulighet for sletting eller tillegg. 2. Oppsummering av kundepersonalia og leveringsadresse. Den kan også finnes på telefonsøk, i de tilfeller noen andre skal ha forsendelsen, ved gaver og lignende. Lettvint og praktisk. I trinn 3 får man flere valg med hensyn til forsendelse og hentested. Selv har jeg tre hovedalternativer. Hente i Stormbergbutikk i Storgata, hente på utleveringssted i regi av Posten med tre valg og i regi av PostNord Mypack også med tre alternativer. Alle kostnadsfrie. Det er mange valg, og man kan velge det nærmeste for anledningen.  I steg 4 er det valg av betalingsmåte med tilgang på epostfaktura, kredittkort, Vipps og PayPal. Alle sikre og trygge betalingstjenester. Alle opplysninger og valg ved bestilling bli bekreftet pr epost. Stormberg holder også hva de lover i forhold til forsendelsestid, fra 1-3 virkedager. Alle forsendelser er sporbare, også returordningen.

I sum synes jeg Stormberg er en nettbutikk med høy brukervennlighet. Den er praktisk og funksjonell. Grei å finne frem i og med mye relevant informasjon, også til ettertanke. Friluftsliv handler om å komme sammen og skape variasjon i livet sitt. Bredden og dybden i sortimentet er avpasset kundegruppene. Er man en gjennomsnittsmosjonist, er det dekkende.

Jeg har valgt å se bruker-opplevelse og kjøpsprosessen under ett. Det har sammenheng med hvordan jeg bruker nettbutikken, takket være rikelig mengde eposter, blant annet. Stormberg legger vekt på aktualitet. Det tar ikke mange minuttene å orientere seg. Alltid er sidene som skaper første inntrykk, fylt med bilder av flere forskjellige produkter. Utvalg og sammensetning er veldig sesongriktig, også med hensyn til pris. Stormberg får flere faktorer og egenskaper til å spille på lag, og skaper interesse og vekker nysgjerrighet og behov for videre lesing hos besøker. Nå kan de opprettholde et konsistent inntrykk fordi de bare forhandler sitt eget merke. Gitt bedriftens ressurser og størrelse har de lagt ned mye arbeid frem til dagens utgave, og har ganske sikkert en nettbutikk som er i internasjonal toppklasse. Nettbutikken er et utmerket utgangspunkt for kundeinvolvering og mersalg. Også fordi merket har så mye på hjertet, og appellerer til både fornuft og følelser.

Synlighet. 

Synlighet definerer hvor langt opp på resultatlisten bedriften kommer ved bruk av søkemotor i nettleser.  Både Google, Bing og Yahoo hadde Stormberg som suveren vinner på søkeordet «turtøy». De første resultatene var annonser. Men også utenfor annonsesvarene kom Stormberg først med en mengde resultater. Det er vel helt som forventet, såpass etablert som merkenavnet er. Også på organisk søk dukket det frem en mengde resultater, både Stormberg.com og Stormberg.no. Atskillig flere på .com, men i hvert fall resultatene på første siden refererte til min casebedrift. Nettbutikken tronet øverst i resultatlisten. Det sier mye om hvordan den er rangert internt hos nettlesertilbyderne. Kvalitet og relevans fra først til sist. Dessuten seriøs, sikker og pålitelig. Selvsagt godt hjulpet av deres omfattende tilstedeværelse på sosiale medier og hjemmesider som er nøye vevd i hverandre. Oppmerksomheten skapes fra mange kanter fordi det er mange veier inn til nettbutikken via lenker mellom øvrige nettsteder, de befinner seg på. Det skaper trafikk og relevans, som Google og andre belønner i sine rangeringer av nettsider.

Hastighet og teknologi.

Søk og vandring mellom de mange nettsidene går kjapt og ute problemer. Nå har ikke jeg vært innom på langt nær alle sidene. De teller vel flere tusen i antall, og det ville ta betydelig tid å komme igjennom alt. Jeg vet ikke hvem som leverer deres ulike løsninger. Antakelig er det et samarbeid med utenforstående eksperter og bedriftens ledelse. Hastighet og teknologi bestemmer tilgjengelighet, som er livsviktig for en nettbutikk, særlig når man er markedsledende. For denne butikken gjelder det å forsvare lederposisjon, ikke klatre i hierarkiet. Deres interne søktjeneste  er bra, med mange søkeord.

Stormberg-trygghet, kundetilfredshet og markedskommunikasjon.  

Trygghet inngir tillit. Som kunde føler man seg vel ivaretatt med oppfølging av de garantier og beskyttelse man har i følge norsk lov. For det første har de en fyldig og oversiktlig side med gjennomgang av sikkerhet, garantier og rettigheter. Ved forespørsel kan man henvende seg på chat, epost, telefon eller Facebook. De er raske med å svare. Ved bytte kan man gjøre det i nærmeste Stormbergbutikk, hvis det er enklere enn å gå via bytteportalene deres. De gir 100 dagers byttefrist, og 2 års reklamasjonsrett ved produksjonsfeil. Som kunde og forbruker føler man seg ivaretatt.

Betalingsløsningen er levert av NetAxept, og regnes som meget betryggende. Dessuten er layout på siden med avslutning av kjøpet meget oversiktlig med mange valgmuligheter. Grei, oversiktlig og lettforståelig.

Som kunde og besøkende har jeg alltid følt mine interesser ivaretatt. Servicenivået er stabilt høyt, og produktene jeg har kjøpt, har innfridd til nå. Man kan trygt si at nettbutikken formidler vennlighet og omtanke. Den ivaretar mine primære behov; nytt fritids-/sportstøy til en meget bra pris og  i bra kvalitet. Det gir en god handleopplevelse, som er rask og enkel takket være all manøvrerbarheten på og mellom sidene, og i forhold til databasesøk. Dette er de viktigste forventningene som en kunde ønsker innfridd. Produktene oppleves som relevante for oss jevne turgåere og mosjonister. Det synes jeg også fremgår i deres kundekommunikasjon med vekt på den god, norsk turtradisjon, som er mangfoldig. Men hvor det er opp til kunden å bestemme nivået selv. Turglede, turtips er faste kategorier i bloggene. De formidler sosial og enkel hverdagsglede. Turliv er sunt både for kropp og sjel og samfunnet for øvrig. Det er viktig at noen kommuniserer et slikt ambisjonsnivå også, skaper en lavere terskel for å få flere med på permanent basis. De får mange positive tilbakemeldinger også fra offentlige myndigheter, politikere og alle samarbeidspartnerne hjemme og ute. Via Instagram strømmer det på med kundefotos av turopplevelser, som også deles med Facebook, og videre utover i kundenettverkene.

Deres markedskommunikasjon er særegen på flere måter. Kunden tas med på råd med direkte kommunikasjon på chat i ebutikken. Dessuten er man oppfordret til å legge igjen rating og evaluering på produktsidene. For vurdering til neste kolleksjon og som råd til nye kunder. Det er meget relevant informasjon for de fleste, og er sikkert med på å skape bestselgere, og forberede markedstilpasningen fremover. Sett med typiske Stormbergøyne er det med på å redusere mengden avlagte og forkastede plagg, mindre avfall. Selv om restbeholdningen gis bort. Det er samtidig både god samfunnsøkonomi og bedriftsøkonomi. Ingenting skal kastes, men resirkuleres og benyttes i en eller annen sammenheng. Ressursoptimeringen er en del av merkevaren deres, og her inviteres kundene til å bli med i en rekke tiltak, panteordninger, alternative råstoffer, resirkulering mm.. På den måten er det lettere å føle mange ekstra tiknytninger til merket. Det fremstår som samfunnsbevisst, hele tiden på jakt etter bedre løsninger, som angår flere enn dem selv. Nytenking er svært relevant i Stormbergs verden. Den inspirer også andre. De ligger godt an for cooptation. Samarbeid og konkurranse skaper bedre resultater og sprer effektene til mange flere. Ledelsen har flere ganger invitert flere i sine omgivelser til samarbeid, også konkurrentene. Fremtiden ligger til rette for det. Digital kommunikasjon og fordelene den skaper, vil åpne opp for nye nettverkseffekter på og utenfor nett. Det vil også gi grunnlag for økende inntekter (increasing returns). På den måten skaper også renomme og omtale en rekke nye leads, fordi all kundekommunikasjonen trekker til seg nye potensialer.

Stormberg er et innovativt merke, og våger å være pådriver innenfor sine engasjementsområder. De er ikke redde for å si i fra, og ta konsekvensene av å være kontroversielle. De inviterer kundene til å presse på for å få fortgang i tilsvarende tiltak ellers i næringslivet. Også offentlige organer må tåle press, selv om en del av dem også er blitt nære samarbeidspartnere. Stormberg besitter og formidler mye sosial entreprenørskapskompetanse, og inspirer også kundene til å følge på med mer ansvar og omsorg. Stormberg har med all sin kundekommunikasjon, som i dag styres vis internett, begynt å bli et stadig mer samskapt merke. Det vil si at kundene får mer direkte innflytelse på produktstrategien og merkebruk. Jeg spår at kundeinvolveringen vil øke i fremtiden. Det vil være i tråd med deres kundepolitikk. Mer makt til markedet, som Stormberg har vært en viktig brikke i å dra i gang i retning av utvidet samfunnsansvar. Mange av de opplevelsene, inntrykkene og følelsene som knytter seg til merket, kommer til å bli utviklet i et stadig tettere samarbeid med mer bevisste og engasjerte kunder. Vår levestandard og forbruk er under sterkt press. Alle godene roper på radikale endringer og omfordeling. Det er fremtidens viktigste innovasjonsområder, som alle må ta ansvar for. Mye av kommunikasjonen og merketilliten bygges rundt dette. Det er et lagarbeid, der merkeeier og kunder sammen har et stort ansvar. I fremtiden blir internett fellesarenaene for samarbeidet. Det blir med et positivt fortegn, tror jeg. De er representert i alle viktige kanaler. De startet opp på Facebook og er nå spredt på en rekke medier fordi kundene kommer fra brede samfunnsgrupper og segmenter. I 2015 startet de opp på SnapChat, for å nå flere yngre forbrukere. I sum er det veldig mange positive adjektiver jeg kan sette foran Stormbergnavnet. De mest relevante er knyttet til ansvarlighet og seriøsitet, fordi det forutsetter konsekvensanalyse på et dypere plan. Ikke alle har kommet like langt. Det skiller bedriften ut på en svært sympatisk og fordelaktig måte. De har utviklet et unikt sammensatt budskap, som er veldig relevant langt inn i fremtiden. De oppdrar og utfordrer både seg selv og kundene. Det er en åpen kommunikasjonsprosess på mange plan, der alle har rett til å delta, også med divergerende meninger. Men grensen for ytringer går verdiforståelsen deres. Rasisme tolereres ikke. Men ellers er det høyt under taket. Inntrykket man etter hvert sitter igjen med er tilfredshet og tillit til merkevaren. Det er ingen sleip gjeng som gjør en markedsgimmick av samfunns- og miljøutfordringer. Selv om epostene er vel hyppige. Men det bare avspeiler hvor sterk konkurransen er, ikke minst på nett. Alternativene er aldri langt unna. Da må man være tett på kundene, ellers forsvinner de fort.

Kommunikasjonsstrategi og konsept.

Stormberg er i dag veletablert, kjent og anerkjent. Det er mange grunner til det. De startet opp på et gunstig tidspunkt med sterk velstandsøkning og økende fokus på de negative effektene av den. Velstand fører gjerne med seg mentalitetsendringer, nye tenkemåter og nye behov og krav, samt en utrolig markedsvekst. Klesbransjen ble et hett tema på godt og vondt. Klær ble en forbruksvare nesten på linje med dagligvarer. Overflod for kundene og fattigdom for første leddet, produksjonsarbeiderne i Asia. Sport og fritid ble viktige sysler for mye større grupper. Vi begynte å forstå individuell og samfunnsmessig verdi av helsetiltak. Det er ikke bare et offentlig anliggende, men et ansvar som angår alle og enhver. Det er innenfor denne samfunnskonteksten at Stormberg startet. Sterk behovsvekst gav rom for en merkeoppblomstring uten like innenfor fritidsplaggmarkedet. En mengde nye tilbydere kom til, og gamle gjenoppfant seg selv med ny profil. De hadde ofte bare en tradisjonell agenda med vekst i salg og fortjeneste basert på en selvsentrert livsstil hos kundene. Materiell vekst produserer forurensing og søppel. Velstand kan synliggjøre grupper som er lite integrert, ikke alle klarer å henge med og nyte godt av godene. Her er det mange områder å betjene samtidig, for de som forstår sammenhenger og vil se behov i en større sammenheng. En økende opinion stiller næringslivet til ansvar. Men det har vært en nølende tilnærming, med noen unntak.

Det er i dette vakumet at Stormberg har etablert seg i hodet på folk. Ikke mange har kompetanse og ork til å etablere en kommersiell bedrift med mange selvpålagte begrensninger, og så skape en suksess som er forbilledlig, også internasjonalt. Moderne markedsføring drives i dag innenfor rammer av bredere samfunnskontakt. Interessentene er mange. For Stormberg blir dette særlig tydelig fordi de har en litt annen målstruktur hvor lønnsomhet settes inn i videre sammenhenger. De har mye å kommunisere til sine mange interessenter, som i deres tilfelle er mer og flere enn bare kunder. De har mange kontaktflater ut mot publikum. Både saksområder og hverdagsutfordringer, som engasjerer og gir opphav til en strøm av dialoger fra nettbutikk og over i sosiale medier og blogger. For  Stormberg er dette en strategisk satsing, og de har hengt med siden disse plattformene begynnelse. Med så lang erfaring og akkumulert kompetanse er det også relativt lett å ta i bruk nye nettjenester, når de er tilgjengelige. Deres interessenter har gruppetilhørighet mange steder, og også som privatpersoner kan de føle seg tiltrukket av bedriften og dens omdømme. Kommunikasjonen deres kan føres i dialoger over mange emner, ikke bare i forhold til de produktene de selger. På den annen side er produktene bærere av deres visjon og samfunnsoppdrag; «å gjøre verden til et litt bedre sted» og det nærmere «små turer er også store». Svært mye av kommunikasjonen dreier seg rundt produktene, og er tilbakemeldinger fra stort sett begeistrede kunder. Men de negative slipper også til, noen ganger får de stå uimotsagt. Nettbutikken er sentrum for kundekontakten. Det er i butikkene at man blir kunde. De støtter hverandre gjensidig. Men i dag er det antakelig nettbutikken  som har størst omsetning, både fordi den er nærmere kundene og i samme kanal som marketingmediene, internett. Allikevel fortsetter de sin ekspansjon med fysiske butikker, og har nå passert femti utsalg. Det betyr at markedet deres fortsatt vokser. Men gitt deres engasjement for å redusere bruk av naturressurser, kan vi forvente en gradvis overgang til ehandel. Det passer også sammen med kommunikasjonsstrategien, som nå bare er fra nett.

Grunnlegger, eier og daglig leder er samme person. Han har samlet rundt seg et tett team av likesinnede. Det har også lettet oppgaven med å strømlinjeforme bedriften. Det er mennesker med dobbeltroller i forhold til næringsliv og politikk. De har  uhyre brede nettverk, og er drevne kommunikatører. Kommunikasjonsstrategien er etter hvert helt flyttet over til nett, hvor alle relevante kanaler tas i bruk. Facebook og blogg er viktigst. Facebook har en rekke tekniske utvidelsesmuligheter, som gir muligheter for mer tilpasset og egendefinerte strategier. Bloggen er et suverent egenstyrt verktøy som de kan invitere gjestebloggere til. Som sosiale entreprenører har de kan de bruke sine samarbeidspartnere til å forsterke og utdype deler av budskapet de formidler. Her er det også rom for å markere klare standpunkter og holdninger i dagsaktuelle saker fra ledelsens side. Samt refleksjoner om fremtidig strategi og planer. De publiserer gjerne et innlegg pr uke. Det gir aktualitet her og nå og i perspektiv. De vil alltid være å finne nærmest kunden for å dele kompetanse. Poenget med alle debattene er ikke å bli enige om alt, men å bryte meninger for å få mer klarhet og bedre beslutningsgrunnlag.

Med markerte meninger i mange samfunnsstridsmål har de også noen motstandere som vet å si ifra. Ikke alle kunder er enige med dem heller. Nylige eksempler er flyktningetilstrømningen fra Syria og ulvestriden, som fortsatt pågår. Disse sakene er kommentert og debattert på bloggene, og videre i sosiale medier, særlig Facebook. Det har vært noen friske diskusjoner og ytringer. Stormbergmerket tiltrekker seg oppmerksomhet og forbindes med holdningsskapende kommunikasjon, så vel som praktisk politikk og hverdagsinformasjon. De bygger et renomme som er i tråd med kjerneverdiene sine, og blir troverdig på en helt annen måte enn hva vanlig reklame kunne ha bidratt til. Løfter skal alltid følges av handling. Det forventer publikum. Med det følger nye kommunikasjonstemaer, som gir en strøm av nyttig og tidsriktig kommunikasjon. De formidler holdninger om mot til å innta kontroversielle standpunkter, men som også kan gi tap av kunder. Det flytter seg over til produktene som kanskje blir litt mer enn bare klær. Internett er i dag deres eneste markedsføringskanal. Deres markedsbudskap inngir mye mer tillit enn tradisjonell marketing, fordi det ligger så mange synlige tiltak bak. Det er rikdom i både ord og handling som understreker mot og prinsipper. Derfor er de også prisbelønte og verdsatt langt utenfor landets grenser. Stormberg er derfor et utmerket og utpreget nettmerke. Med selvpålagte forpliktelser og i kundesamarbeid har de klart å bygget mye av sitt nåværende renomme via sin innovative og personlige markedsføring på nett. De kan stå som målestokk på troverdig og relevant markedskommunikasjon med integrasjon i alle ledd i og utenfor bedriften.

Overkommuniserer de?

Jeg tror ikke det. Ikke så lenge det de sier føles relevant og treffer følelser hos veldig mange. Men etter hvert vil de få større konkurranse innenfor sin spisskompetanse. Næringslivet må følge opp med mer innsats i forhold til marked og omgivelser for øvrig. Stormberg kan vise vei. Kanskje det ligger til rette for mange cooptative løsninger.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Ideen.

Et refleksjonsnotat oppfatter jeg som en første, foreløpig ideskisse til en brukbar nettjeneste. En versjon 1.0 for å komme i gang. Det er derfor ingen fullt ferdig forretningsplan jeg har laget.

En nettside for virtuell boligvisning der selgere gjør alt arbeid selv. Jeg velger å avgrense til Oslo og med bydelene som geografisk inndeling fordi etterspørselen er så basert på beliggenhet. Her kan alle typer visningsdata benyttes, men hovedvekt bør være video med lyd til, supplert med bilder og tekst om nødvendig. Helhetlig presentasjon med avansert videoteknikk i 3D, kanskje også litt animasjon. Dette blir en slags mellomtjeneste i et løst verdinettverk, hvor man bruker  internetts infrastruktur til å omforme, omfordele og forenkle gamle salgsprosesser. Jeg har særlig privatpersoner i tankene. Digital kompetanse er og blir spredd til stadig flere. Folk tar i bruk sitt eget mediesystem for å fremme egne interesser og kommunisere privat og offentlig. Selger kan i god tid forberede sitt salg, og markedsføre egen bolig, enten omsetningen skjer privat eller gjennom en tredjepart.

Siden kan fungere nyttig i flere sammenhenger. I kjøpermarkedet er tilbudsmarkedet interessant. Svært mye av boligbytte skjer internt i Oslo, og for fremtidige innflyttere vil det bli betydelig lettere å orientere seg. Uavhengig av hvordan salget gjennomføres, vil siden kunne kople tilbud og etterspørsel nærmere sammen. Den vil forenkle tungvinte og formelle arbeidsfordelinger, der den digitale biten i dag blir for dårlig utnyttet. Forkortede og effektiviserte arbeidsprosesser, bedre tidsutnyttelse og kanskje en forbedring av de tradisjonelle meglertjenestenes eksistens, er målet. Meglerbyråene er under hardt press. Tjenestene deres tas over av selger og kjøper i et mer direkte samarbeid. Kanskje kan de gå over i mer spesialiserte arbeidsområder, likt hva som har skjedd i reklamebransjen? Det får de finne ut av selv. Men dagens opphetede Oslomarked roper på reformer av flere  slag. De gammeldagse oppmøtevisningene har ikke samme verdi lenger. Nettvisning kan spre mye mer relevant informasjon, både om bolig og omgivelsene. Ivareta helheten, gi tips og inspirasjon til utnyttelse, skape forventninger hos kjøperne. Med så stor ulikhet i tilbud og etterspørsel, er det på mange visninger så stor tilstrømning at nytteverdien nesten uteblir. Bortkastet dyrbar tid og skuffelse er det mange sitter igjen med. En virtuell visning kan ta unna hvor mange som helst, behandle alle besøkere likt. Følelsen av å bli bedre ivaretatt vil gi merverdi til mange flere: Selgere, kjøpere, meglere og publikum generelt. Jeg tror det blir lettere å matche tilbud og etterspørsel, noe som vil gi en bedre omsetningsopplevelse hos alle parter. Ved å gi partene en ny arena å møtes på kan det forenkles, innspares ressurser gjennom ny arbeidsomfordeling, samtidig som mer og bedre informasjon kan formidles så usikkerhet og risiko reduseres. Det skapes merverdi for alle parter.

Poenget er altså en frittstående side, som kan brukes som selvstendig vurderingsgrunnlag, men også lenkes til en rekke andre sider som utfyllende informasjon. Den skal gi begge parter en bedre og mer  konsistent kjøpsopplevelse, i en situasjon hvor store verdier og fremtidig trivsel står på spill.

Konkurrenter på nett.

Jeg finner ingen direkte konkurrent, dvs. presentasjonssider for bruktboligsalg. Ingen ser ut til å ha spesialisert seg på dette pr i dag. Derimot kan sosiale medier være en kanal for ulike salg, også bolig. YouTube er basert på levende bilder med lyd. Men det er en allmenn videokanal, hvor mange ulike typer videopresentasjoner konkurrerer om oppmerksomheten, ingen dedikert side.

Adobe har en nettside med instruksjoner og forslag til ulike visninger i pdf, https://hdpx.adobe.com/no/acrobat/using/setning-3D-views-pdfs.html. Men dette er vel mer en teknisk instruksjonsside, som  kanskje kan brukes i teknisk utforming.

På 1881.no fant jeg hele seks  nettmeglertjenester; selgboligselv.no; Selgprivat.no; Prop.no; Eiendomsadvokater.no; 1bolig.no; Nettmeglerne.no. Her er det flere konkurrerende i boligomsetning på nett. For dem kan en virtuell visningside være et nyttig samarbeidstjeneste. Bidra med mer og relevant informasjon som letter valgsituasjoner. Finn.no har en side hvor salget er overlatt selger, men hvor det også kan overlates Finn.no for et mindre fastbeløp.

Til sist har vi alle de tradisjonelle meglerhusene, som tilbyr komplette pakker, men til langt høyere priser. De tar seg av hele salgsprosessen, og garanterer en korrekt og gunstig løsning for begge parter med sin omfattende eksperthjelp og lokale kunnskaper. Men det er en dyr og omstendelig løsning. Mest hvor selger  ikke kan eller vil gjennomføre noe selv.

Som det ser ut i dag er en slik side uten sin like. Kanskje er det andre med liknende ideer og kommende lanseringer. Så må man regne med at en suksess fort blir kopiert. Derfor må det tas høyde for konkurranse i videreutviklingen og demme opp via lenking og et løsere samarbeid med komplementære tilbydere. Videreutvikling med mer brukervennlighet i form av forenklinger, forbedret teknologi osv. må prioriteres fra starten av, og den må gjennomføres i et brukersamarbeid, hvor evaluering, forslag til forbedringer kan foregå i en kontinuerlig dialog.

Nå er det en nedside ved slike egenpresentasjoner, de er subjektive. Det er selgers visuelle prospekt, og det kan vris og pyntes på. Det kan gå på bekostning av pålitelighet. Antakelig må det utarbeides noen kravspesifikasjoner for hvordan siden skal brukes. Om disse kan gjennomføres ved tvang eller brukes som beste praksis anbefalinger, må man ta stilling til etter hvert som siden tas i bruk. Det er i selgers egen interesse å gi en ærlig og mest mulig korrekt presentasjon for å treffe sine målgrupper. Kvaliteten og dermed markedstillit er derfor i det store og hele brukerstyrt. Jeg vil åpne opp for anbefaling og bedømming basert på nytte og kjøpsopplevelser fra dem som tar den i bruk. Poenget er å gjennomføre en tjeneste hvor integritet og ærlighet er forankret tvers igjennom. All markedsføring er subjektiv, men den skal allikevel være sannferdig. Dessuten er den allerede lovregulert, og det finnes myndigheter som følger med.

Hvordan senkes transaksjonskostnadene?

Transaksjonskostnader knytter seg til spesialisering og koordinering av aktiviteter ved salg. Digitale salg er sterkt forenklede, hvor fysisk forflytning er unødvendig. Alle aktiviteter kan gjøres via noen tastetrykk. På grunnlag av informasjon innhentet på samme lettvinte måte.

Søkekostnadene knytter seg til å finne frem i egen database, basert på organisering og hva man kan søke på. At man fort finner frem i egen database, basert på relevante søkeord, til det man leter etter. Jo flere visninger den inneholder, jo mer fullstendig oversikten er, jo flere treff vil man få. Presentasjonen kan gjøres ved bruk av søkeord i skriftlig form, beliggenhet, størrelse, boligtype, adresser, beliggenhet, tidsrom etc., for å lettere nå sin boligtype. På den annen side med så fåtallig tilbudsside, skulle det ikke forundre meg om ett enkelt søk på  en bydel for et gitt tidsrom, i seg selv vil gi bra resultat, uten noen nærmere avgrensninger. Bolig er et produkt med høy risikofaktor ved feil valg. Derfor vil selv en begrenset oversikt være av verdi. Leter man etter en bruktbolig for salg i Sagene bydel i mars kommende år, for eksempel, er det uansett et meget begrenset utvalg. Bydel er en relevant hovedtilordning. Men andre kategoriinndelinger er også nødvendige. Utvidelse med størrelse, antall rom, boligtype etc. kan optimalisere søkeresultatene i deloversikter.

Informasjonskostnadene er det som blir senket mest ved hjelp av en slik side. Jo mer funksjonalitet den har, jo mer nytte vil den bidra med. Helhetlig oversikt, detaljpresentasjon, historikk, plassering i omgivelser, vil virke salgsfremmende overfor det rette publikum, enten det er high end delen eller i mer rimelige strøk og boligtyper. Informasjonsbehovet er stort ved boligkjøp. Derfor har jeg lagt opp til en detaljert, men dog individuell presentasjon. Tanken er å overlate mer styring til selgermarkedet ved utnytting av egenkompetanse. Forenkling, tidsbesparing og lavere tredjepartskostnader. Tjenesten er tenkt som en hovedkilde til boliginformasjon. Den bør bli mest mulig komplett. Bruk av fremmøtevisning kan reduseres eller bortfalle helt. Direkte kontakt kan opprettes mellom selger og kjøper for nærmere avklaring. Risiki og usikkerhet reduseres.

Det kan også tenkes at enkelte detaljer ved overdragelse av eiendom kan avklares i direkte kontakt. Forhandlinger om viktige detaljer ved et tenkt kjøp går fortere og enklere gjennom direkte kontakt. Et lite knippe nettjenester vil gjøre forhandlinger og beslutninger bedre og mer personlig, fordi totaltjenesten boligsalg er tatt fra hverandre og stykket opp i digitale småbiter som selger og kjøper så kan sette sammen etter egne behov. Det reduserer ekspertmakt, og flytter mer ansvar over til kjøper og selger for personlig utforming av salgsprosessen.

Til sist vil evaluerings- og tvangskostnader kunne senkes eller helst elimineres ved en best mulig reliabel og valid presentasjon. Det vil si at selger opptrer sannferdig og med nyttig informasjon, som dekker hele informasjonsbehovet. Også at vedkommende enkelt kan gi relevante utfyllende opplysninger. Oppklare misforståelser gjennom redelig dialog. Innfris ikke disse forventningene, er tjenesten ille ute. Evaluering følger på underveis, samtidig som den fortsetter i lengre tid etter et salg. Her er det snakk om en umiddelbar opplevelse, som må bekreftes over tid. Boligsalg innebærer store verdier på spill. Feil og mangler er kostbare å rette opp. Jo mer tjenesten forenkler og påvirker til en god salgsopplevelse, jo mer relevant er den. Kjøper skal føle sine behov og krav ivaretatt og bekreftet i ettertid.

Hvilke nettverkseffekter?

Nettverkseffektene for en slik tjeneste knytter seg først og fremst til hvordan siden er lenket. Hvilke samarbeidspartnere i form av gjensidig nytte, kan tenkes. De som finner den relevant i forhold til egen tjeneste, kan lenke. Mer formalisert samarbeid kan også tenkes. Min ide kan i prinsipp brukes av alle som på en eller annen måte er involvert i boligmarkedet. Også utbyggere. Antall og typer nettsider knyttet til boligsalg er betydelig. Det gjelder først og fremst på forretningsmessig basis. Alle typer meglervirksomheter har relevans. Særlig de som er direkte involvert i omsetningen knyttet til de virtuelle visningene. Verdien i tjenesten bekreftes gjennom bruk og de nytteeffektene den gir. Klarer man å oppfylle forventningene gjennom forenklet og forbedret kjøpsprosess, er det interesse for å knytte seg opp mot siden. Trafikken inn vil øke, og den kan bygges ut videre og forbedres i samarbeid med brukerne. Det er et poeng at brukerne kan befinne seg på ulike plattformer og nettfora. Lenker til sosiale medier, kommersielle aktører og til et størst mulig publikum vil spre kjennskap og bruk av tjenesten. Oppmerksomhet følger også av at store deler av markedet befinner seg flere steder samtidig. Det man støter på flere steder, oppleves som mer nærværende.

Først og fremst nettmeglere vil se verdi i den, fordi den ivaretar de samme prinsippene; mer egeninnsats og forenklede, besparende opplevelser. Også tradisjonelle meglerhus kan se nytteverdi, hvor de har hånd om selve salget. Virtuell visning kan koples til prospekt, og effektivisere en tradisjonell visning. Selger kan velge å lenke til sosiale medier og spre kjennskap og kunnskap til kjente og ukjente venner. Boligmarkedet i Oslo er sammensatt av mange interessenter. Bolig bør vi alle ha. De fleste vil eie sin egen. Mye innsats kreves, og feiltakelser og dårlige valg kan bli svært dyrt.

Nettverkseffektene vil komme fra både selger- og kjøpersiden. Men i startfasen vil oppslutningen fra første gruppe være viktigst. Ettersom siden fylles av presentasjoner, vil boligjegerne følge på. Merverdien den skaper, bestemmer i bruksgraden. Parallelt vil kvalitet og relevans avgjøre plassering i søkemotor. En plassering langt oppe i Googles søkefelt indikerer både anerkjennelse og høy nettverksrelevans. Det kan egentlig tenkes et mylder av koplinger, også fra de som regulerer boligsalg.

Nettverkseffektene vil si mernytten av hver nye bruker, og hver ny bruker betyr ingen økt kostnad. Grensekostnaden ved mer utnyttelse vil være null. At sidens funksjonalitet bedres, er både en følge av flere brukere og en forutsetning for videre vekst. Nettopp komplementariteten i ideen gjør den ideell for lavere transaksjonskostnader, nettverkseffekter og økende inntekter (increasing returns).

Increasing Returns?

Rene internettjenester har altså tre karakteristika som hver for seg og til sammen fører til økte inntekter. Transaksjonskostnadene senkes grunnet forenkling, effektivisering og egenbruk. Antallet deltakere mangfoldiggjøres gjennom kopling og deling i mange små og store nettverk, som er koplet sammen. I tillegg er kostnadsbildet helt annerledes; jo mer bruk, jo lavere kostnader. Teoretisk skal en ren nettjeneste derfor bli mer lønnsom med tiden, om den finner sitt marked. Inntektene blir lik fortjeneste, fordi kostnadene reduseres til null. Men samtidig tenderer digitale tjenester mot standardkategori. Dermed blir de lett gratis. Så må man finne en utviklingsretning som fortsatt kan forsvare en betalingstjeneste. Mer funksjonalitet, merkevarebygging, nye sammensetninger, samarbeider etc..

Nå er dette en tjeneste som har alternativer; boligkjøpere kan møte på vanlig visning. De fleste vil antakelig velge virtuell visning som et supplement. Man kan tenke seg at den brukes som en forberedelse i god tid før et salg. Som en bekjentgjøring, og for å fyre opp under markedsinteressen.  Men den kan brukes flere ganger under veis mot salg. Selger kan omredigere, og opprette en dialog med sine kunder over tid. Denne ombruken koster ingenting, mens markedsinteressen kan økes. Man treffer markedet lettere, salgskostnadene senkes og det blir mer av salgssummen til overs for selger. Selv i tredjepartssamarbeid kan den ha en nytteeffekt her, fordi salgsaktiviteter forenkles og utfylles med hensiktsmessig informasjon. Den kan jo også komme til å påvirke budrunden og endelig prisfastsettelse.

Selve opprettelsen av tjenesten vil koste penger. I begynnelsen vil kostnadsbilde være styrt av investeringer og nødvendig utbygging. Gitt at siden skaper trafikk, er det grunnlag for økende inntektsstrømmer og fortjeneste. Men det er også avhengig av inntektsmodellen for eierne. Hvor skal inntektene komme fra?  Annonser er en mulighet, gjennom Adsense. Annonseplass for andre aktører i boligmarkedet på sidene. Men det kan kreve tid og popularitet for å opparbeide inntekter via annonsering. Med høy koplingsgrad i boligomsetningsnettverket og hyppig bruk, kan den bli å anse som en verdifull tilleggstjeneste. Øker den trafikken til samarbeidspartnerne, vil det skape økt omsetning og økte inntekter for dem. Komplementariteten er kjernen i forretningsideen, og dermed konkurransefordelen. Den er ment å skape fordeler først og fremst for den jevne boligeier. Men kan like gjerne også benyttes av boligutbyggere og profesjonelle mellomledd. Verdiskapingen kan fordeles på mange hender, når den oppfattes som effektiv.

For hver ny bruk av tjenesten skapes det økonomisk gevinst, som fordeles mellom flere aktører, fordi betingelsene for salg/kjøp er endret. Hvordan den fordeles, blir individuelt. Det vil også avhenge av hvordan markedet utvikler seg. I oppgangstider med tosifret årlig prisvekst, er det selgers marked uansett. Kjøper kan redusere sin innsats ved å skaffe bedre oversikt over alternativene og gjøre et bedre valg. I neste runde er vedkommende i selgerrollen, og så kommer verdiøkning og fortjenesten frem. Poenget er at dette er en sirkel hvor kostnader og inntekter virker på samme måte. Det blir en langsiktig betraktningsmåte, hvor kostnadsbilde påvirker fortjenesten og kanskje prisutviklingen i noen grad.

Samlet kan de tre nettverksøkonomimekanismene bidra til økt deltakerantall, lavere kostnader og økte inntekter fordi de henger så nøye sammen. Penger er også makt og innflytelse, som kan påvirkes og omfordeles. På lengre sikt kan nettverksøkonomi bidra til å flytte store verdier. Tjenesten har en naturlig konkurransefordel i evnen til å utnytte særlig nettverkseffekter og kostnadsbesparelser. Det er lettest å se. Tjenesten kan bli en god illustrasjon på hvordan nettverkseffekter bidrar til gjensidig forsterkning, og dermed økende økonomisk gevinst for mange.

Ressurskrav for å komme i gang.

Det vil lønne seg å realisere litt etter litt. Begynne med det enkleste for å få siden i gang. Etter hvert kan man utvide i forholde til egen krav og tips fra brukerne. Jeg har ingen erfaring fra liknende oppstart, så det blir å basere seg på generell pensumkunnskap og nettinformasjon.

Jeg tror ikke kapitalkravene er så store. Først og fremst å opprette en side for virtuell visning, der boliger kan presenteres med basis i videoformat, og med tekst og kommentarer. Tilrettelegge for egenbruk. Investere først for å komme i gang med en betaversjon for begrenset bruk, og så en offisiell 1.0 vs.. Finne frem til superbrukere, kompetente boligselgere og -kjøpere, og utvikle i samarbeid med dem, for å komme raskt i gang. Sikre relevant brukerstyring fra starten av og hele veien videre.

Hvilken teknologi skal man bruke? Jeg er avhengig av ekspertkunnskap. Men mye er  modulbasert, finnes allerede klart i form av anvendelige veiledninger og bygger på utvikling av egenkompetanse. Allikevel ville jeg alliert meg med eksperter i å sette opp denne type web sider. Kompetanse i webutvikling og programmering. Hvor mye kapital? Man kommer antakelig godt i gang med fra 50 000-100 000 kr. Det er lov å benytte kjennskap og vennskap her også. Det samme for ekspertise. Utnytte kommende talenter til gjensidig fordel.

En rekke tilganger er billige. Domeneopprettelse er nesten gratis. Det erfarte jeg da jeg opprettet denne bloggen. Det samme gjelder nettsidetilbydere som WordPress. Videoformatet er plasskrevende, og med mange og lange videoer samtidig vil det oppta stor lagringsplass. Det kreves leie av ekstern serverkapasitet. Selve it-driften kan og bør settes bort. Det finnes en rekke tilbydere av it-driftsavtaler. Dette er spesialtjenester som er forretningskritiske fordi det gjelder kontinuerlig tilgang. Support og teknisk drift bør settes bort til tredjepart. Det samme gjelder en del administrative tjenester, økonomi, regnskap, fakturering. Det man bør ta hånd om selv er oppfølging og utvikling av konseptet, også markedsføringen av  det. Men her er også eksperthjelp nødvendig via mediebyråer og webutviklere. Det ville bli å gå inn i en lære- og utvekslingsprosess med eksperter innenfor liknende tjenester, men å beholde endelig beslutningskontroll. Finne en mindre og relativt ny aktør, som er ute for å vise hva de kan få til, uten å kreve for høye honorarer og ta over butikken. Hvor er finansieringskildene?  Egenfinansiering, venner, familie. Bruke eget nettverk, særlig innenfor boligfeltet, som har tro på ideen. Ikke minst de nettverksaktørene man allerede samarbeider med. Utnytte kjennskap og vennskap, særlig nå det er sammenfallende interesser.

Poenget er å fremstå som proff, men med ett-steg-ad-gangen tilnærming. Implementere når man har funnet relevante løsninger som fyller etterspørsel. For ikke å miste styringen, må all igangsetting skje gradvis. Også av hensyn til å markedsføre kjennskap og bruk som følge av tjenestens relevans i boligmarkedet.

Hvordan skaffe kompetanse? Egen bemanning, innleie eller hva?

Ut fra egen kompetanse i dag, ville jeg ikke starte noen som helst virksomhet. Eneste mulighet er å lufte ideen i kompetente miljøer, og deretter ta stilling til hvor vi skal starte, og videre utbygging. Pr i dag har jeg mest å tilføre finansielt, englekapital eller liknende. I det praktiske arbeidet, både forberedelser og gjennomføring , ville jeg være helt avhengig av tredjepartkompetanse. Uavhengig av min situasjon velger jeg å vurdere ulike organisasjonsformer som kan være aktuelle. For digitale prosjekter er det ikke nødvendigvis en stor samling av ressurser som må settes sammen og formaliseres. Det mest effektive ville antakelig være å utnytte de spesielle fordelene som ligger i nettverksøkonomi, basert på samarbeid og kompetansedeling. Fremlegge ideen for mennesker med tilknytning til boligbransjen i Oslo for å forstå mer om behov, og hvordan de kan dekkes gjennom en virtuell visningstjeneste. Utvikle komplementariteten best mulig i forhold til hva som allerede er i drift. Benytte oppkomlerkompetanse i den grad man finner den.

Selv er jeg mest tiltalt av ressurser, særlig kompetansbiten, organisert i nettverk. At man knytter til seg nødvendig arbeidskraft ved å benytte folk fra ulike bedrifter etter hvert som man trenger dem. Det er en fleksibel og skalerbar organisasjonsform tilpasset mindre prosjekter i startfasen. Det vil holde med et meget lite antall egne ansatte, kanskje bare idehaverne. Da starter man med 1-2 personer. Minimalisme er knyttet til kun å benytte de ressurser som til enhver tid trengs og da kunne velge beste alternativ. Ikke binde opp folk i en formell organisasjon. Har man hele tiden kontroll på utviklingen av forretningsideen, kan man komme fortere frem med et uformelt og personlig kompetansenettverk. Det vil si at man kjøper fra eksterne kunnskapspersoner etter hvert, i tillegg til å sette bort typiske administrative oppgaver. Kontroll med utviklingen av forretningsideen og markedsføringen av denne er nøkkelfaktorer man må ta hovedansvar for. Men innenfor en økonomiforståelse basert på deling, er det mer sidestilling og likeverdighet i bidragene. Forretningshemmeligheter finnes ikke. Konkurransefordeler skapes i nettverkene gjennom måten man anvender ressursene på.

Jeg ville derfor først sikret meg at jeg hadde en viss bredde i ideoppslutningen. Merket meg ulike tolkninger avhengig av hvor i forretningsområde interessentene befinner seg. Og så bygge et prosjekt derfra, med langsiktighet for øye, men i trinn for trinn lansering etter hvert som funksjonaliteten ferdigstilles. Poenget er å holde all formell organisering nede, og heller satse på nettverksfordelene for å øke spredningsfordelene fra starten av.

For å ha en hensiktsmessig betalingsløsning kan det opprettes i samarbeid med bank.

Hva er minimumsløsningen?

Det er det minste man må ha av funksjonalitet for å kunne starte opp. Kjernebehov som må ivaretas for å komme ut av startgropa. Nødvendig teknisk funksjonalitet er aller viktigst. Den må være lett å anvende, og få frem bilde man ønsker å skape av sitt salgsobjekt. Parallelt skal kjøpssiden få dekket viktige deler av sitt informasjonsbehov. Det er de viktigste egenskapene som må være på plass.

Gitt dagens boligmarked, med stort underskudd på tilbudssiden, er det kanskje ikke så omfattende løsninger. Likeså viktig som selve lanseringsløsningen, er å følge opp med utbyggingsløsninger så fort tjenesten tas i bruk. Siden må kunne vise videoklipp av noen varighet, 5-10 minutter, og med relevante kommentarer. Legge vekt på en helhetlig visning, boligen og omgivelsene rundt den. Få frem attraksjonsverdien. I dagens marked har enhver bolig høy attraksjonsverdi over hele byen. Det vil si at de tekniske bakgrunnsløsningene må være på plass i forhold til serverteknologi med lagring og fremhenting av materiale. I tillegg må det opparbeides en viss kjennskap og rask aksept i forhold til søkemotorer. Annonsering gjennom Adwords i søkemotor og på relevante nettsteder med boligomsetning som tema. Bruk av lenking og tilstedeværelse der markedet er, sosiale medier og samarbeidspartnere. Utnytte felles interesser også i konkurranseforhold. Cooptition. Dessuten benytte avansert videoteknologi for å få frem presentasjonsfordelene, tjenesten har. Kundefordelene ligger i den måten man kan promotere eget salg i eget marked. Dessuten må det jobbes med å bygge relasjoner til enkelte aktører det er naturlig å samarbeide med, nettmeglere for eksempel. Utvikling av teknologien i tjenesten er viktig. Fleksibilitet, mest mulig enkel bruk, med muligheter for redigeringer og endring i presentasjoner underveis for å treffe markedet best mulig og få frem nye sider og bruksmuligheter ved boligen.Redigeringsmuligheter for å øke eller endre presentasjonen for de som er i fremtidig selgermodus.

Samtidig bør man satse på en litt bred presentasjon av Oslos inndeling i bydeler. Geografien internt i byen har mye å si for hvor folk ønsker å bosette seg. Dessuten er bydelsinndelingen en sterk forenkling som inkluderer gamle innarbeidede navn som var i bruk inntil nylig. Sagene inkluderer også Torshov, i tillegg til Bjølsen og Ila. Nye bydeler som ikke er like etablerte enda, kan behøve en bredere presentasjon, som hele tiden må oppdateres. Satsing på lokal tilhørighet innenfor bygrensene vil forankre siden mer og gjøre den mer tiltalende.

Utviklingen i priser og attraksjon følger ofte bydelene, gjennomsnittlig kvadratmeterpris er fremdeles en viktig indikator, også for hvor man har råd til å bosette seg. Det gikk kanskje an å kople seg til Googles kartverk, eventuelt kommunens eget. Dette er tjenester som kan være tilgjengelig for en billig penge. Siden må organiseres slik at det er raskt og lett å orientere seg i forhold til omgivelsene.

Slik jeg ser for meg tjenesten i bruk, er dette et viktig poeng som må med fra starten av. Oslo er stor, mangfoldig og i rask utvikling. For mange, særlig innflyttere, er det en utfordring å holde seg orientert.

Hva er beste forretningsmodell? Hvordan tjene penger?

Å tjene penger i noe omfang på nettjenester er vanskelig. Rene digitale tjenester tenderer mot å bli gratis. Nå er dette en digital tjeneste, men knyttet til det fysiske boligmarkedet, som består av enorme verdier i rask vekst. Er det da noen mulighet for å knytte tjenesten til de verdiene for å skape inntekter? Det blir også en utfordring å vurdere hvor fremtidige inntekter kan hentes, fordi inntektsgrunnlaget for rene digitale tjenester endrer seg stadig. Forretningsmodellen blir derfor foreløpig, og man må lete etter nye muligheter hele tiden. Jeg har nevnt annonseringsfinansiering. Det forutsetter relevans i forhold til søkemotoroptimalisering. At Google finner siden nyttig. Derfor er dette også en av de viktigste faktorene fra starten av. At siden havner lengst mulig frem i søk. Utnytte komplementariteten gjennom bruk av Adsense, og Adwords for å fremme egenkjennskap.

Selve konseptet er velegnet som en samarbeidspartner i forhold til flere aktører i boligmarkedet i Oslo. Det kan gi fordeler å knytte sidens informasjonsverdi til boligomsetning generelt. Å lage plattform a la Facebook med åpen kildekode der boligutbyggere, meglerhus etc kan kople seg til med egne plugin moduler. Hvis man på den måten kan utnytte nettverkseffektene og skape en anvendelig side, vil annonsering være en fremtidig inntektsmulighet. Men det kan også tenkes en form for betalt tilknytning for dem.

Da jeg kom på ideen, tenkte jeg på den som gratis for private boligselgere. Det kan bli nødvendig i begynnelsen. Bare for å komme i gang og bli kjent. En versjon 2.0 kan fortest mulig bygges ut med mer funksjonalitet, og med tilgang til samarbeid med tredjeparter som nettmeglere og meglerbyråer, og denne får da en betalingsdel. For eksempel en promilledel av salgssum ved oppnådd salg. En salgsprosess  skal helst gå raskt og effektivt unna, samtidig er det store verdier som skifter eier. Det knytter seg sterke personlige bindinger og engasjement til boligbytte. I den grad siden kan fange opp realiteter og følelser og formidle dem på en hensiktsmessig måte i sine nettverk, skaper den også merverdi for deltakerne. Å ta en liten bit av verdiskapingen den er med på å lage, er ingen håpløs tanke. Tatt i betraktning tilleggsverdiene den kan tilføre, er en liten provisjonsprosent kanskje mulig. Ulike former allianser kan vurderes. Antakelig vil en eller annen hybridmodell være naturlig, der man bruker flere inntektskilder etter som de dukker opp.

Jeg kan også tenke meg en enklere modell for vanlig boligselgere, og en mer avansert for de mer profesjonelle etter hvert. Slippe til alle mulige boligtilbydere, også utbyggere med prosjekter under utvikling, entreprenører, OBOS etc.. Avansert bruk knyttes til en betalingsmodell.

Hva er de kritiske suksessfaktorene?

Viktigst er at siden skaper og oppfyller forventninger hos både selger og kjøper. At den virkelig er en konsentrert informasjonstjeneste for boliger til salgs. At selger får frem sitt budskap og aksept i markedet for det. Det er kjernetjenesten. Forhåpentligvis kan den være et steg på vei mot et alternativ innenfor boligomsetning som er heldigital, der det tilbys virtuelle visninger som hele tiden benytter det siste innen visuell teknologi. Her kan man få frem sider ved eiendommer en tradisjonell besiktigelse aldri kan innfri. 3D og bruk av animasjon kan få frem nye muligheter og egenskaper. Det blir mye opp til selgers kreativitet i forhold til sitt marked.

For å få tjenesten i gang må den ha en teknisk stabilitet, og virkelig innfri forventningene den skaper. Trafikken inn til siden må komme i gang raskt, og utvikles i forhold til boligmarkedet totalt. Også med tanke på neste versjon. Fordi funksjonaliteten skal bygges, bør det også tidlig skapes forventninger om mer og utvidet relevans, så større deler av markedet kan betjenes. Tilpasse etter hva andre aktører tilbyr av visualisering og presentasjon. Hvor langt skal man gå i formalisert samarbeid? Skal tjenesten være noe man kontrollerer selv, bør man holde seg unna integrerte verdikjeder. Men det er viktig å kunne utvikle noe man oppfattes å være alene om. Ikke bli kannibalisert underveis.

Måten tjenesten utvikles på, blir viktig. At  alle forbedringer kommer fortløpende, og at alle endringer også de forretningsmessige og administrative er midlertidige løsninger. Alt kan og skal tilpasses utviklingen i omgivelsene for å få best mulig konkurransevilkår. Visjonen, alltid best på virtuell boligpresentasjon, skal hele tiden styre strategien i jakten på bedre tekniske, organisatoriske og markedsmessige løsninger. Å  kunne bygge ny kunnskap inn i tjenesten så den fremstår mest mulig tidsmessig. Å være i forkant av markedet er en stor utfordring, særlig når teknologien utvikler seg så fort, og gir nye betingelser for alle deler av forretningsdriften hele tiden. Utvikle eget konsept videre i bred dialog. Ikke forgå i for sterk selvtillit, ei heller bli slukt av andre.

 

Kilder:

Arne Krokan: Den digitale økonomien, Cappelen Damm  Oslo 2010

Jason Fried & David Heinemeier Hansson: Rework, Crown Business New York

http://www.1881.no

 

 

 

 

 

Hva mener vi med nettverkseffekter?

Når to eller flere mennesker samhandler kan det medføre virkninger både for dem selv og utenforstående. Nettverkseffekter blir da en slags ringvirkninger som skaper positive resultater for dem selv og omkringstående. Forutsatt at infrastrukturen er riktig avpasset er digital kommunikasjon uavhengig av hvor man befinner seg. Transaksjonskostnader påløper ikke så sant det er en åpen toveis kommunikasjonsmodell til grunn. Digital nettverkskommunikasjon har informasjonsskaping og -deling som grunnpillarer. Jo flere med, jo bedre resultater. Metcalfs lov sier at nytteeffekten øker eksponensielt med antall deltakere. Derfor blir digitale nettverk en type N samfunn, hvor egendrevet vekst er grunnleggende trekk.

Utvidelser kan betegnes som nettverkseksternaliteter i første omgang. Det er først når de nye deltakerene blir aktive, at det oppstår effekter. Handlinger skjer i relasjoner, og flere aktører gjør at det kan opprettes flere relasjoner. Det blir mer lønnsomt å delta for alle parter. Muligheter for flerveiskommunikasjon blir ofte understøttet ved å legge inn anbefalings- og vurderingstjenester. Basert på andres kommentarer blir transaksjoner gjort og danner grunnlag for nye vurderinger, som  kan legges igjen til neste besøkende. Det blir altså mye lettere å kommunisere, og informasjonen aggregeres og systematiseres for videre bruk. Det gir en voldsom økning i rådata og utmerket grunnlag for analyser og mer kunnskap.

Det skapes en voldsom verdiøkning for alle parter, der taperne blir de som blir stående helt utenfor. Ved å delta på en positiv og bidragende måte skaper man gjensidige fordeler, som selvsagt også skaper oppmerksomhet. Som oppfordrer til mer aktivitet innad, og frister flere til å bli med. Man kan lett tenke seg en forbedring av kvalitet også, fordi utvikling av nettsteder og plattformer er en forutsetning for nettverkseffekter. Det er skarp konkurranse om oppmerksomheten, og markeder opprettholdes bare gjennom relevant synlighet ved at de skaper merverdier for andre.

Hvilke virkninger får nettverkseffekter og hva med konsekvensene?

Først og fremst virker nettet som en informasjonsleverandør. Svært mange søk er på stikkord for å orientere seg i et marked, også i forbindelse med kjøpe i vanlig butikk. Å bli funnet i nettsøk er viktig for kundetilstrømning. Men det er bare på nett at man unngår så mange av de transaksjonskostnadene som tilkommer ved produksjon og salg. Derfor er mersalg fortjeneste hele veien. Gjennomsnittskostnaden ved salg er konstant, og grensekostnaden øker heller ikke. Det blir ingen grense for hvor mange enheter man kan levere. Lønnsomheten er rimelig lik hele veien. Økende avkastning («increasing returns») kalles det når kostnadene ikke øker proporsjonalt med produksjon eller salg. Med en for det meste konstant investeringssum og vedlikeholdskostnad, vil det lønne seg å distribuere så mye som mulig. Lønnsomheten er lik uavhengig av produksjonsintervall. En nettbutikk kan derfor lokaliseres litt her og der, bestem etter hvor kostnadsnivået er lavest. Med automatisert lagerdrift, er omsetningskapasiteten betydelig større. Så fremt man finner sine markeder. Her bidrar også nettverkseffektene. Gode nettutsalg er flinke til å kommunisere med kundene. Hver og en kan legge igjen vurderinger av kjøpserfaringer, både selve salgstjenesten og opplevelsen av det man kjøpte. Det vil fungere som tilbakemelding til selger, og som råd til neste kunde.

Konsekvensen av dette blir en bedre markedsforståelse hos tilbyder. Tidligere har forbrukermarkedet vært massemarkedet. For det første måtte det ha en viss størrelse for å være lønnsomt. For det andre måtte det være lokaliserbart. Disse betingelsene er ikke så gyldige lenger. Det er mulig å betjene de sære kundene. Dessuten kan man anvende skreddersøm i langt mer. Det er mulig å imøtekomme individuelle ønsker  fordi man kan spørre kunden direkte. Forretningslogikken fra B2B markeder er overførbar til forbrukermarkedet. Derved har forbrukermarkedene fått maktpotensial. I fremtiden åpner det for mer samarbeid, der merkevarer blir samskapte og mye av markedsføringen vil skje innad i forbrukersamfunn gjennom gjensidig kontakt. «Word of mouth» blir viktigere.

Glemte produkter og tjenester kan vekkes til live igjen, hvis de kan assosieres med nye. Reaktualisering kan brukes hyppigere, ikke minst etter tips fra publikum. Forestillingen om «den lange halen» er en realitet. Paretos lov er ikke så viktig lenger. Lønnsomhet er ikke bare knyttet til bestselgerprodukter, men like mye til varer og tjenester i små kvanta. «Hyllevarmere» kan unngås, fordi man vet mye mer om hva kunden ønsker. I nettbutikk med fri korrespondanse mellom brukerne og mellom dem og tilbydere er det mulig å opparbeide en omsetning av varebeholdning som er tilnærmet 100%. Krokan antyder 98% regelen, istedenfor 20/80, for bokomsetning. Bøker er et produkt som har hatt enorm nettsuksess, både papir og digitalt. Gamle bøker aktualiseres av nyutgivelser. Retargeting har hatt mening i bokmarkedet på nett fra Amazons inntreden.

Derfor er nytten av nettverk eksponensielt økende med størrelsen. Jo deltakere, jo større bredde og dybde i etterspørsel og tilbud. Dermed blir segmenteringen av markedene annerledes, fordi små markeder er like interessante som store. Bredden i etterspørselen er så mye større. Derfor kan man også lagerføre smale tilbud.

Når begge parter er tjent med store voksende nettverk, gir det en selvforsterkende vekst. Veksten drives frem av begge parter, fordi de får gjensidige fordeler. Hvis den tekniske siden er på plass, er veksten kostnadsfri, og inntjeningen enorm. Også fordi man får hjelp i søkemotorer og sammenlikningstjenester for å skaffe oversiktlig informasjon på svært kort tid. Ved hjelp av linker og bundlingtjenester kan komplette og komplekse kjøp gjøres av kunden selv. Nettverkene er overlappende i stor grad. Det er kort vei fra ett til et annet, og deltakerne har medlemskap i flere. Et nettverk kan være alt fra etablerte plattformer for samhandling til kommersielle tjenester. De er sømløst sammenføyd gjennom annonselinking. Tid og avstand er ingen hinder. Alt i alt gir dette en selvforsterkende effekt. Det ligger ingen trussel i å gape over for mye.

Åpenhet er en innebygget drivkraft i digitale nettverk. Stadig mer blir ikke-propriertært. Kildekodene stilles fritt til disposisjon og andre kan plugge seg inn med egne tjenester og starte sitt eget mindre nettverk. Det er hva som skjer i sosiale medier. Facebook kan takke sin vekst for denne løsningen. Nettverktjenester blir fortere standardprodukter. Dotcom fiaskoen var mye resultater av at man hadde for stor tro på alle slags inntjeningsmuligheter. Det er ikke så lett å kommersialisere fordi de tradisjonelle differensieringsmekanismene er ubrukelige. En digital merkevare har andre særtrekk. I hvertfall gjelder det ut mot forbrukerne. De fleste tjenester blir etter hvert gratis; de standardiseres. Inntektsgrunnlaget knyttes til annonsering. Det handler da om å skape store markeder, som er infiltrert i hverandre. De er bundet sammen i stort og smått. Det er her møteplassen for treffsikker annonsekampanjer blir.

I digitale nettverk går også forbruk og produksjon over i hverandre. Bidragene og deltakerne er mange. Det i seg selv driver nettverkene fremover. Deltakelse kan fordeles og deles på flere plattformer for et voksende publikum, noe som er et incitament til videre produksjon.

Mangfoldet ligger kanskje mest mellom grupper. Innad kan mange samfunn utvikle seg mot ensidighet og gruppetenkning. «Like barn leker best» er mer enn en klisje. Det digitale ekkoet styrer via teknologi mot ensporethet. Informasjon skreddersys grunnlag av tidligere søk og konsum. Å være digital leser vil si å styre unna alternative kilder og bygge opp under egne oppfatninger. Friksjonsfri meningsdannelse er ikke i tråd med demokratiske verdier, og sunn meningsbryting. Det blir kanskje for lett å dyrke sine egne interesser, og unngå alternativene. Derfor kan det ligge til rette for fanatisme og hatgrupper. I fri meningsdannelse har den lange halen sine ulemper. Det blir for enkelt å lukke seg inne med mer av det samme.

Krokan tar for seg innflytelsen datanettverk og digitale tjenester og samfunn har for organisasjonslivet. Arbeidsplassene blir også påvirket. Organisasjonsstrukturer påvirkes av nettorganiseringen. Overgang til små selvstyrte grupper og så videre til små selvstendige nettverk som samarbeider. Arbeidslivet tar etter med restrukturering fordi man lettere kan unngå transaksjonskostnader av alle slag. Koordineringen og timingen blir mer presis. Hierarkier bygges ned. Arbeidsformen blir mer prosjektbasert. Byråkratiet kan forenkles. Arbeidsoppgavene bestemmer nettverkssammensetningen hver for seg. Kanskje blir det færre faste arbeidsplasser, og bortfall av den relative tryggheten i livslangt arbeidsforhold. Det vil påvirke store og små samfunn i tradisjonell forstand. Bransjeomgjøringer med nye kompetanser. En veldig sterk holdning som skapes i digitale nettverk, er delekulturen. Det å samarbeide kontinuerlig for å skape noe bedre for alle parter.

Man kan tenke seg hva dette kan medføre i bekjempelse av fattigdom og analfabetisme. En digital verdensdugnad for å gi mange flere tilgang til kunnskap og utdannelse. Undervisningstjenester vil antakelig tendere mot standardvare. Vi ser det allerede med virtuelle skoler på Youtube. Khan Academy er eksempel på fremragende digitale undervisningstjenester. Digitale tjenester kan brukes positivt på vei mot et globalt samfunn. Stadig flere tradisjonelle skoler går ut med omfattende undervisningstilbud som er fritt tilgjengelige og gratis. Derfor er digitaliseringen også et løfte om sosial utjevning og økt tilgjengelighet av all slags relevant informasjon og kunnskap. Man kan skreddersy egen kompetanse på tvers av tilbydere, og slippe unna ferdig oppgåtte utdannelsesforløp i det tradisjonelle samfunnet.

Hva har nettverkseffekter betydd for utviklingen av Facebook?

Facebook er i dag selve kroneksemplet på nettverkseffekter. De startet ut som et skolenettverk, og er i dag det største av alle sosiale nettverk. Poenget med sosiale nettverk er nettopp spredning via deling av alle mulige typer informasjon. Viktigste er å samle et stort følge, kjente og ukjente. Det er blitt en status å ha en stor venneflokk. I dag oppgår medlemstallet til milliarder, og det fortsetter å vokse. Så her slår Metcalfs lov inn om den relative fordelen av så store nettverk som mulig.

Dessuten var Facebook-grunderne heldige med tiden for åpningen av nettverket ut mot allmennheten. I 2006 fantes det et irriterende ustabilt alternativ, Myspace, som brukerne rømte fra og over til Facebook. Stabiliteten var  mye bedre. Mange hadde fått smaken på sosiale medier. Sammen med de nye smarttelefonene ble internett tilgjengelig hele tiden, og Facebook bare vokste over hele kloden. Riktig kvalitet, nyhetens interesse og trendy tjenester på like trendy dingser, gjorde sosiale medier til et must for de fleste unge verden over.

Det kommer stadig en strøm av kommunikeer med nye intensjoner fra Facebook ledelsen. Et paradigmeskifte fikk i 2007, da man offentliggjorde kildekoder og databaser. Dermed ble det en plattform der nye tilbydere kan hekte seg på med sine løsninger ut mot sine kunder. Funksjonaliteten økte. Kommersielle aktører kunne skreddersy sine egne nettsamfunn på hovedplattformen. Tilveksten økte. Facebook ble en viktig markedføringsarena, hvor man kunne møte sin kjernemarkeder, særlig innenfor B2C. Dialogmarkedsføringen ble en realitet, også ut mot forbrukerne.

I dag er alle større arbeidsplasser representert i flere kanaler på sosiale medier. Linker til hjemmesider, blogger og mellom nettverkene er standard utgangspunkt for kommunikasjon. Dette er en mulighet for markedskontakt som er mye bedre enn hva man har hatt tidligere. På samme måte har potensialet i forbrukermakten økt. PlugIn har gjort det mulig å skreddersy sin egen markedsplass på en møteplass som er svært anerkjent og kvalitetssikret. Samtidig er tilstedeværelse på Facebook en måte å dra ytterligere trafikk til eget nettsted. For nyhetsmediene er det viktig.

Men her har det altså blitt bråk. Aftenpostens sensurbeskyldninger har gått verden over (nettverkseffekter!). Maken til global oppmerksomhet har ingen norske medier fått før. En eller annen standard må man ha for akseptabelt innhold. Å lage en felles global standard er ikke lett. Man har faktisk «vaskere» av nettsidene. Facebook er ganske nøye med å overholde sin policy.

Inntektene kommer hovedsakelig fra annonsering. Sist måned åpnet de opp tjenesten Workplace. Det er arbeidsplassnettverk som er tenkt å fungere i jobbsammenheng. Den er avgiftsbelagt. Så får vi se hvor lenge det går før den også blir standardvare og gratis.

Enda en nyhet er satsing på rubrikkannonser. I Norge har Finn.no og eier Schibsted hatt stor suksess med rubrikk. Samme dagen Facebook offentliggjorde sine planer, sank Schibstedaksjene flere prosent! Facebook er den ultimate annonseringsplass, uansett type. Her er det snakk om multiple medlemskap. Som privatperson, ulike gruppemedlemsskap gjør at de fleste kan nås flere steder. Eksponeringen er flerfoldig og budskapseffekten deretter.

Hva vil skje videre?

Alt tyder på at Facebook vil fortsette og vokse, selv om populariteten blant unge i Norge er noe fallende. Trender oppstår og forsvinner fort. Derfor må ledelsen være på tå hev hele tiden. Fremtidig satsingsområder er bestemt til mer konnektivitet, kunstig intelligens, VR og AR. Her vil man bygge ut funksjonaliteten. Nye kontaktmuligheter, roboter og nye visualiseringer kan ventes.

Så spørs det hva de nye teknologimarkedene i Asia kan komme opp med. Kan Kina og India med sine enorme hjemmemarkeder og betydelige globale spredning utvikle bedre løsninger. Befolkningsgrunnlaget i Europa og Nord Amerika synker. Hva kan globale folkeforflytninger ha å si? Det blir en spennende it fremtid.

 

Kilder:

Arne Krokan: Den digitale økonomien  Cappelen Forlag  1.utgave 4.opplag 2014.

https://no.wikipedia.org/wiki//Facebook

https://no.wikipedia.org/wiki/nettverkseffekter

«Det digitale ekkokammeret» artikkel i Dagens Næringsliv av Alexander Haneng mandag 24.oktober 2016.

 

 

 

 

Introduksjon.

Adwords er pr i dag verdens suverent mest brukte digitale annonsesystem. Det handler altså om presentasjon av reklame på internett, først og fremst Googles søkemotor og displaynettverk, som også er mest brukt og størst. Det er ved hjelp av slike nettplattformer at inntektsfordelingen i det norske mediebildet blir drastisk endret. Rike medier som Aftenposten og VG taper stort både på papir og nettutgaver fordi de ikke har samme inngang til annonseverden som tidligere. Inntektsstrømmer flyttes ut av landet, samtidig som skatteinntekter føres ut av landet.

Hvordan virker Adwords?

Adwordssystemet er i dag Googles største inntektskilde, og sørger for om lag 70% av Googles inntekter. I omfang og funksjonalitet er Adwords sine konkurrenter overlegen. Det finnes også en tilbyderdel, som er nøye forbundet med Adwords; Adsense. For å kunne annonsere må man ha plass. Den får man blant annet via Adsense, som tillater eiere av nettsteder å tilby andre interessenter annonseplass. For hvert klikk en søkende gjør på annonsen, tilfaller det verten og Google en forhåndsavtalt inntekt. Nå er det ikke sånn at klikk nødvendigvis medfører inntekter for annonsøren. Det er vanligvis bare et lite antall som fører til ønsket handling på dennes nettsted. I motsetning til printreklame, så betaler man ikke for plassering. Men det er i alles interesser at resultatet samlet blir optimalt. Det vil si at vertsted og annonsør bør sørge for best mulig kvalitet på hver sin del. Annonsen må i tillegg til å følge Googles rammekrav, være relevant for sidene de står på, og det må være en høy grad av tematisk sammenfall. Hjemmesidetilbyder skal ivareta de samme kvalitetskrav for å få best mulig matching, og bedre trafikk til deltakernes respektive nettsteder. Annonsene har lenker til annonsørs eget nettsted. Dette er hva som vanligvis kalles displayannonser. For å få til en best mulig tilpasning har Google et scanningsystem for å sjekke alle mulige sider i sitt displaynettverk. Det ivaretar både kvalitet og sikkerhet.

En annen hovedtype annonser er de man finner i søkemotoren til Google. De er langt mindre, har et par tekstlinjer og plass for nettadressen. Det viktigste her er søkeordene man velger. Mange av søkene her er basert på søkeord. Det vil si ord som skal treffe i forhold til et interessefelt. De kan være fra generelle til meget spesifikke, med flere avgrensende ord etter hverandre. Pr i dag har man et auksjonssystem for slike ord på nett. Dette omtales ofte som programmatisk annonsekjøp. Man kjøper seg førsteretten til slike nøkkelord  ved høystbydende i sanntid. Det medfører da at man får en fremskutt plass i resultatene disse valgte søkeordene gir, og dermed en bedret synlighet og oppmerksomhet.

Budsjettet for en kampanje er satt opp på forhånd, og det er ikke mulig å overskride det. Det gir annonsør full kostnadskontroll. Men det er selvsagt i annonsørens interesse å bli tydeligere for sine kunder. Flere kunder og mer lojale kjøpere. I det siste har Google utvidet funksjonaliteten med muligheter for å fange opp aktuelle og potensielle kunder ved å kople til epostlister, og ta kontakt via andre nettjenester, som epost. Annonsesystemet blir i sin mer avanserte form knyttet mot måter å treffe sitt publikum på en stadig mer relevant og lojalitetsbyggende måte. Det gjelder både for de som driver rene nettbutikker, kombinasjonsløsninger og tradisjonelle forretninger. Google er flinke til å tilby storbrukerne av sine tilbud nye løsninger som stadig forbedrer kundekontakten. Det dreier seg om et meget fleksibelt system, som passer for både store å små. Men det er jo de store aktørene som er de største inntektskildene i Adwordssystemet. De har ofte avanserte og store nettsteder med mange sider og dermed et attraktivt display. Samtidig er de tilstede mange andre steder i displaynettverket og søkemotor. I den siste som regel med mange søkeord.

Ved sponset lenke, som er søkemotorannonse med innlagt lenke til et nettsted, går hele inntekten til Google. Her er det selskapet selv som har hånd om sidene som tilbys. Det er også viktig å merke seg at Google har et omfattende regelverk for bruk anvendelse av sine annonsesystemer. Samtidig er de som sagt nøye med å sjekke relevansen på de sidene som til enhver tid deltar i sitt displaynettverk. Internett er globalt, og det er mange hensyn å ta.

Hvem bruker Adwords i Norge?

Skalerbarheten er noe av Adwords fremste egenskaper. Det kreves ikke mye ressurser for å komme i gang. Men det kan også utvides til store globale kampanjer. Derfor er Adwords like passende for det lille, lokale foretaket, som for verdenskonsern. I Norge er det derfor alle mulige bedrifter som bruker det. Googles renomme og deres evne til å reprodusere relevans, anvendelighet med stadig forbedringer og støttesystemer, som tillater monitorering og egenkontroll, har gjort Adwords til et foretrukket annonsesystem overalt. I Adwords kundedatabase vil man antakelig finne en meget stor spredning på ulike parametere. En lokal tilbyder på et lite feriested, for eksempel, kan lage sin lille kampanje for en avgrenset periode knyttet til turisttrafikk. Den kan samkjøres med andre bedrifter i nærheten, for å skape gjensidig oppmerksomhet og felles kundetrafikk. Til sammen kan man koordinere besøkendes atferd, og øke forbruket. Adwords/Adsense er et interaktivt system, som legger mange valg i hendene på annonsørene. Måten man kan tilpasse bruken, legger til rette for egenlæring. Mange annonsører vil allikevel føle behov for råd og hjelp. I printreklame har jobben ofte blitt overlatt reklamebyråer. De har utarbeidet kampanjer i samråd med annonsør, men selv gjort mesteparten av det praktiske arbeidet. Det er også tilfelle med Adwords, men flytter allikevel mer av ansvaret tilbake til annonsørene, og gir dem muligheter til en bedre integrering av reklame med egen markedsavdeling. Nylig har man skapt funksjonalitet som knytter selgernes arbeid tettere opp mot kampanjer. På den måten kan de legge opp sitt kundearbeid effektivt. Koordinering av bedriftens kundeaktiviteter, gir bedre målretting. Adwords er et system som kan brukes til å optimere hele kontaktflaten til markedene. Internt i bedriftene er det først og fremst marked og salg som kommer i kontakt med annonsesystemer og bruker dem. Men man skal være klar over at i strategisk betydning har det en betydelig verdi som omdømme og merkevarebygger. Derfor er det også et ledelsesverktøy. Fleksibiliteten i Adwords har gjort det til en vinner blant proffer og amatører. Det et helhetlig annonsesystem som gjør at mange flere enn tidligere kan involvere seg i reklame og markedsføring. Kommersielle foretak er i flertall blant brukerne i Norge. Men det er også velegnet for offentlige institusjoner, som etter hvert må finne seg i å bli markedsdreid. Dette også fordi man via annonsering kan lenke til sosiale medier. Dermed nås flere, og antall plattformer de nås på økes. Google har integrert sine tilbud med populære sosiale medier veldig bra. Nettverkseffektene i markedsføring via Adwords blir mer markerte.

Noen som ikke er så glad i Adwords og Google er norsk presse. Det må også nevnes. Særlig de største og rikeste av dem har møtt en konkurranse, som de hittil ikke har funnet svar på. Mer om det senere. Å skulle bygge sin egen plattform for å sikre bedre inntekter, er en stor utfordring. Avisstoff er blitt for mye standardvarer (commodities). Nyhetsstoff finnes overalt, og veldig mye er gratis. Hvordan skal man tjene penger da? Schibsted-avisene vil helst ikke dele inntekter med Google. Nasjonale monopoler utfordres.

Hvilke brukere og hvor mye bruk avgjøres også av hvilke fysiske plattformer som til enhver tid er aktuelle. Smarttelefonene og brettene har en verdifull egenskap for annonsører: De tas med overalt. Det har gjort at man nå utvikler egne annonsetyper for disse mediene. Dermed vil mange flere sluttkunder nås, også i kjøpsaktuelle situasjoner. Det betyr bedre konvertering for annonsørene. Større sjanse for salg, økt oppmerksomhet fordi omstendighetene legger til rette for det. Digital annonsering er ikke det samme på en pc og en smarttelefon. Kundepåvirkningen avstemmes etter kjøpssituasjonen. Man skal også huske på at GPS funksjonen muliggjør lokalisering av tilbydere etter hvor man befinner seg. Aktualiteten er hele tiden på topp. Adwordsannonseringen blir mer treffsikker, og man kan lettere støvsuge markedet i gitte situasjoner. For de mindre ressurssterke tilbyderne som driver tradisjonell forretning kan det være helt avgjørende for lønnsomhet og overlevelse. Derfor kan Adwords være like velegnet konkurransemiddel for små tilbydere, også gitt den stadige spissingen av funksjonalitet med nye moduler. Norge er et lite marked med mange små og mellomstore tilbydere spredt over det ganske land. Distriktsøkonomisk er dette også gunstig.

Det er flere faktorer som avgjør hvem som til enhver tid anvender Adwords, både annonsører og deres kunder. Overgang til mindre, portable enheter utvider hele tiden brukergruppene på mange parametere, og gir systemutviklerne nye differensieringsmuligheter, som de befordrer til sine kunder osv.. Det viser hvor store synergieffekter som ligger i annonseringen.

Noen konsekvenser for viktige aktører.

I dag blir Adwords ansett som et stort pluss i de fleste markeder, både på nett og utenom. Informasjonssøkingen foregår i dag ofte i søk. Særlig ved større kjøp er internett primærkilde. Det er lettvint, tidsbesparende og treffsikkert. Adwords har på sett og vis styrket forbrukernes stilling i forhold til å orientere seg i samfunnet.

Massemediene.

Medieindustrien derimot er blitt tatt på senga. Der sliter man med å komme ajour. Det er ikke bare Adwords som har skylden for det. Nyheter og underholdning i industrikanalene preges av konvergens, fordi det etter hvert heldigitaliseres alt sammen. Alt vil snart gå gjennom internett, tale, bilder, film og skrift. Det blir vanskelig å opprettholde gamle merkevarer fordi differensieringsgrunnlaget forvitrer. Annonser har vært avisenes hovedinntektskilde. Det har tatt hele potten selv. Hele forretningsmodellen utfordres. Nye betalingsplattformer må til, men det er allikevel usikkert hvor lønnsomme de vil bli. Deres aktualitet som annonseplass er sterkt utfordret. I dag finnes det så mange andre konkurrerende steder. Internetts infrastruktur åpner opp for mange nye nisjer. Den lange halens virkning slår inn for fullt. Nye publikasjoner for dedikerte smågrupper oppstår. De store medieaktørene blir mindre fristende som displaynettverk. Det blir færre annonsører. Aftenposten og VG får merke det. Førstnevntes tilnærmede monopolstilling i viktige markeder som stilling og bolig er historisk. Det foregår en ressursforskyvning i det digitale nettsamfunnet som kommer til å transformere hele massemedieindustrien. Aftenposten får nå smake noe av det riset deres mindre konkurrenter tidligere måtte utstå. Jeg tror at de samlede markedseffekten av annonsering i fremtiden blir viktigere. Det er ikke bare å ta alt selv, men kunne bidra med gode nettverkseffekter som belønner mange, ikke bare i kortsiktige inntekter. Mediebransjens annonseplattform bygger ikke på slike prinsipper.

Annonsørene.

Annonsørene har store fordeler. Google blir en slags tredjepartsdeltaker, kanskje til og med fjerdeparts, og gjør internettannonsering mulig for alle og enhver. Tilbyderne kan samordne all sin kundekontakt over nett. Synligheten og treffsikkerheten kan bygges inn i annonsenettverket og personliggjør kontakten ut mot massemarkedene. Det er særlig annonsering ut mot forbrukermarkedene som blir mye bedre. Ingen markeder er for små. Særinteresser og skreddersøm kan formidles, fordi det er lønnsomt. Annonser kan knyttes til kundelister og epost, noe Adwords begynte med i fjor. Adwords bruksområder utvides og blir et samlet redskap i remarketing og retargeting øyemed. Spesialgrupper som selgerkorps blir enda bedre i forhold til sine kundegrupper.

Medie- og reklamebyråer.

For disse vil det si at man får et komplett markedsføringsverktøy som Adwords nå utvikler seg. De får en mellomposisjon, som formidlere mellom Google som leverandør og utvikler, og annonsørene, som ofte vil trenge råd og hjelp i ulik grad. Mot Google blir de medutviklere og utprøvere. Adwords blir bare større, og for storforbrukerne blant annonsørene, er det aktuelt og ta ut mesteparten av funksjonaliteten. Til det kreves  rådgivning og opplæring. De blir kompetansedelere, samtidig som de formidler sine relevante kundeerfaringer videre til Google. Spesialisering og sertifisering utvikler spisskompetanse mot kundene. Bakover integreres det. De blir mer avhengige av sin leverandør, både faglig og økonomisk. Men de har også en verdensaktør i ryggen.

Så hva skal man da si?

Jo, at Adwords er flaggskipet til Google på inntektssiden. Og at det bare forsterker sin posisjon i alle markeder. Google har forstått at på nett henger alt sammen med alt. Det vil si at horisonten er langt mer enn tradisjonell annonsering. Det blir et helhetlig digitalt markedsføringsverktøy for alle og enhver, fra mikro til kosmos. Nettverkseffekter, kostnadsbilde og lønnsomhet åpner opp for stadig mer gratisverktøy, og forestillinger om markedskonkurransen endres.

Innledning.

Det finnes mange kriterier å gruppere mennesker etter, avhengig av hvilke karakteristika man ønsker å fremheve. Teknologitilgang og -bruk er både et produkt av og en forutsetning for menneskelige samfunn. Det er sånn vi har blitt herskere på denne planeten. Nyvinninger sprer seg etappevis. Forutsetningene for å ta til seg nye løsninger er ulik. Teknologibruk er knyttet til relevans, tilgjengelighet og individuell aksept. Inndelingen som oppgaveteksten antyder, kan plasseres som et objektivt tidsskille. Utbredelsen av det globale internett skjøt fart utover i 1990-årene, og  i løpet av neste tiår eksploderte anvendelsen. Anvendeligheten økte like mye. Men som alle nye ressurser er tilgangen ujevnt fordelt, avhengig av relativ velstand, men også personlig motivasjon. Norge er et av de mest digitaliserte samfunn, hvor tilgjengeligheten er høy, uavhengig av personlige ressurser. Altså finnes det en generasjonskløft lokalisert til 1990-tallet for å inndele nordmenn i digitalt innfødte og digitale innvandrere. De som er født rundt 1990 og senere, tilhører objektivt første kategori. Mens vi som er født tidligere, har måttet lære oss internettbruk i voksen alder. Internett er et verktøy for informasjonsinnhenting og kommunikasjon, men også adspredelse og arbeidsverktøy med betydelig rasjonaliseringspotensial. Hvordan det utnyttes, beror på innsikt, motivasjon og behov.

Sent eller tidlig ankommet.

Det fører over i en grunnleggende  forskjell, nemlig at man som oppvokst med ny teknologi, får den som en integrert del av tilværelsen. Det blir barnelærdom, og fortsetter å være en del av hverdagen livet igjennom. Men for en immigrant vil det si å venne seg til å bruke. Det er en mental prosess som innebærer å overvinne både skepsis og kanskje redsel. Motforestillingene kan ha en stor plass. Å lære seg internett er like mye en holdningsbearbeidelse som en vanlig læreprosess. Det blir kanskje hovedskille mellom innvandrerne og innfødte som kategorier. Men det dekker som sagt over store individuelle forskjeller. Ikke alle innfødte er like flinke til å anvende og forstå mulighetene med internett. Blant immigrantene er det en del som raskt oppfatter fordelene og relevansen i forhold til egne mål. Ulikhetene aggregeres på generasjonsnivå.

Livet før og under internett.

Selv er jeg en immigrant. Datamaskiner assosierte jeg først med hullkort og store tallknusere i min ungdom. Det var fjernt og temmelig irrelevant for min hverdag. Men det endret seg. Jeg meldte meg på datakurs i pc`ens barndom, på midten av 1980-tallet. Vi koplet sammen maskiner to og to, og fikk dem til å kommunisere via pc-talk. Det var min første erfaring med datanettverk. Ti år senere slo internett gjennom for alvor, og fra 1998 har jeg hatt personlig tilgang. Men det ble en litt etter litt prosess å ta det i bruk. Tilvendelsen gikk tregt. Informasjonsinnhenting og kontaktopprettelse med omverdenen hadde jeg andre innarbeidede rutiner for. Det ble helst et liv utenfor, kanskje med unntak av epost-tjenesten. Samtidig var det nok av historier om unge cybermennesker som levde sitt liv mer eller mindre gjennom internett. Personlige sammenkomster, møter og samtaler i tradisjonell forstand ble erstattet av chatting med kjente og ukjente uavhengig av avstand. Nettet gav en ny omgangskrets uavhengig av tid og avstand. En brobygger inn i nye kulturer for kommunikasjon med likesinnede. Uttrykksformene ble omgjort til skriftlig kommunikasjon, som etter hvert er utvidet med bruk av levende bilder og talespråk, video. Behovet for fysisk tilstedeværelse er redusert, og det sparer ressursbruk. Man kan opprette sin egen virtuelle omgangskrets, og samtidig leve en solitær tilværelse, uten særlig nærkontakt. En slik type eremitt-tilværelse er kanskje en ekstremform, som man hørte mest om for  femten år siden. Eller så er den blitt så vanlig at vi ikke vier den noen oppmerksomhet lenger. Tidsklemma gjør virtuell sosialisering og kommunikasjon til en grei løsning. De fleste velger nok å integrere, med de innfødte som dyktigst på personlig tilpasning. Gitt at andre man ønsker kontakt med, har samme holdning kommunikasjonsmulighetene til enhver tid. Det blir gjensidig tilpasning. Man er tilgjengelig for sine omgivelser hele tiden. For en innfødt føles dette atskillig mer naturlig og komfortabelt enn for mange av oss innvandrere. Følelsen av påtrengenhet og støy er ofte en bedre beskrivelse av opplevelsen.

Er noe lenger mitt eller ditt?  Eller blir det vårt?

Jeg har lyst til å dvele litt ved temaet eierskap. Krokan bruker en del plass på det. Alle typer data kan digitaliseres. Det kan omformes, lagres og spres i uendelige mengder. Det sørger teknologien for. Den blir stadig lettere å bruke. Det er lett å låne fra andre, og glemme hvor opprinnelsen er. Tidligere fysiske presentasjonsflater gjorde det lettere for skapere og utgivere av kunst og kultur å ivareta sin opphavsrett. Det sikret dem både inntektsgrunnlag og heder og ære. Kopiering og overtakelse er i dag for mange blitt en standard tilegnelse av andres arbeid. Rett og slett fordi det er så lettvint. Opphavsrett og gammel jurisdiksjon er lett å omgå. Det gjør noe med grunnleggende holdninger. Det blir en ny vri på ordtaket «anledning gjør tyv». Men egentlig dreier det seg om etikk og verdier. Forståelse for skaperprosessen som ligger bak innhold og uttrykk man har tilgang til. Når modifikasjon og spredning blir veldig enkelt teknisk, så benytter vi anledningen uten nærmere refleksjon. Jeg har mitt verdisett bundet til begreper som «copyright» og åndsverk. Det krever respekt for produsentene, heller enn å ta seg til rette fordi det er blitt så lett. Men for innfødte er det antakelig mer naturlig å bruke teknologien ukritisk og selvisk. Lovgiverne ligger solid på etterskudd når det gjelder rettslig regulering. Holdninger endres, og råderetten går over til brukerne på bekostning av skaperne. Det skapes en ny type allemannseie, som for noen av oss eldre føles gal og urettferdig.

Ikke bare meg og deg, men også storaktørene.

Google hadde ambisjoner om å scanne og lagre hele verdens bokbeholdning, for så å tilby verden en komplett boksamling. Men i sitt hjemland støtte de på motstand. Amerikanske forfattere krevde kompensasjon, noe Google ikke var innstilt på. De ville tilby en komplett verdensbibliotekstjeneste gratis. Google er en av de store globale aktørene, som definerer utviklingen av internett, takket være utbredelse og stadig overgang til flere innfødte. Brukergruppene vokser stadig fortere med utbredelsen. Konsekvensene for mindre tilbydere av litteratur spilte liten rolle. Google handler i det godes tjeneste, hevder de. Ideen har umiddelbart mye for seg. Globalt  er tilgang på lesestoff begrenset for mange grunnet fattigdom og analfabetisme. Men i mer utviklede land kan de bli en hard konkurrent, som utraderer lokale tilbud og minsker mangfoldet. Vi er i ferd med å få en kunstnerisk og intellektuell delekultur, som tilslører opphav og kildebruk. Det er en større versjon av forannevnte tema. Vi må nok gå til nåværende og kommende generasjoner av innfødte for å etablere nye ordninger som sikrer  intellektuell og økonomisk rettferdig fordeling mellom bruker og skaper. Det er to roller som ofte går over i hverandre og utvisker skillelinjer. Digitaliseringen byr på utfordringer for å skape nye forretningsmodeller. Informasjonssamfunnet vil etter hvert skape nye grunnlag for inntektsstrømmer. Etter hvert som alle blir innfødte, vil det utvikle seg nye holdninger til opprettelse og bruk av informasjon, som ivaretar interessefordelingen på en akseptabel måte. Men da må digital nettverksspredning være den dominerende form for kommunikasjon og informasjonstilgang. Pr i dag kolliderer gammelt og nytt. Verdifordelingen er uklar, og verditolkningen er lite samstemt.  Mye vil avhenge av hvilke muligheter teknologien selv byr på for å markere eierskap og rettigheter.

Demokratisering av informasjonstilgang og skapermuligheter. Oppløsning av eksklusivitet.

Når noe blir veldig tilgjengelig og alminnelig i bruk, flytter det grenser i kultursamfunnet. Vanligvis er tilknytningen til kulturelle arenaer, bundet til sosiodemografiske og økonomiske variabler. Vi har høykultur og mer folkelige, fordi ulike kulturelle uttrykk har vært knyttet til sosiale miljøer. Internett har plattformer for egenlansering som omgår mektige utvelgelsesmekanismer i den tradisjonelle kultur- og medieverden. Det er en type umiddelbar skaper- og formidlingsmekanisme, der unge talenter kan bygge sin egen karriere fra starten av. De institusjonelle hindrene som eldre generasjoner artister og kunstnere er møtt med, kan i dag omgås. Det gir  muligheter for langt flere å bli med i kulturlivet, fordi kostnadsbarrierene er så lave, og fordi kreativitet ikke må sluses gjennom tradisjonelle kriterier. Nye uttrykksformer og en mer direkte kontakt mellom publikum og skaper, øker mangfoldet og endrer synet på kvalitet. Seleksjonskriteriene individualiseres, så selv marginale grupper kan slippe til. Hittil har vi sett det mest innenfor populærmusikken, hvor verdensstjerner er skapt. Makt og innflytelse flyttes bort fra plateselskaper og over til utøverne og deres publikum. Fremtidens stjerner finnes til enhver tid på et internettsted. Unge kunstnerspirer er dyktige til å spre sitt talent til rett publikum. For generasjoner av innfødte blir internett et naturlig  førstevalg i så måte. Det gir dem en helt annen karrierekontroll, i hvert fall i starten. En utfordring vil være å beholde den også med stjernestatus. At man kanskje kan bygge et helt karriereløp via internett som hovedkanal. Digitale innfødte omformer og mangfoldiggjør kulturuttrykkene. De omgår og utvider, og gir selv marginale grupper et tilbud. Kostnadsbildet blir et helt annet, og segmentene stadig mindre. Kultur tas ned fra pidestallen, og inkluderer stadig nye uttrykk og manifestasjoner. Man tar hånd om begrepet og former det i sitt bilde. Bredden og dybden i kulturlandskapet øker. Grensen mellom skapere og konsumenter viskes ut. Samproduksjon vil øke, som resultat av  dialog, der produsent og publikum/kunder interagerer og bidrar gjensidig. Vi ser samme utvikling innenfor forbrukermarkedene, der kunden gis en helt ny posisjon som påvirker.

Politiske og sosiale markeringer. Noe for enhver, og stadig flere engasjeres.

Internett er et nytt grensesnitt for politisk og sosialt engasjement. Etableringen av sosiale medier har gitt nye plattformer for varige og ad hoc baserte engasjement. Alt fra familiære til globale kampsaker kan ivaretas. Som kommunikasjonskanal er internett unikt. Introduksjonen av smarttelefonene og nettbrett gir en nesten konstant oppkopling om man ønsker. For det første har digitalt innfødte en høyere brukerkompetanse. Den starter som en del av å mestre sine omgivelser for øvrig. Det er ikke noe man må lære ved siden av alt annet og i etterhånd. Innfødte vil se kommunikasjon med omverdenen som et hele. Det skilles ikke lenger så skarpt mellom privat og offentlig person. Tilstedeværelse på mange plattformer og kommunikasjon via tekst, tale og billeder/video gjør en selv til en transparent person, der tilværelsen kan organiseres i et hele. Som innvandrer strever man mer med å gi slipp på privatpersonen. Selv vil jeg gjerne opprettholde en sfære som jeg kontrollerer helt selv, uten å måtte svare på henvendelser til enhver tid. For personer med sterk offentlig synlighet innebærer det enda mer tilgjengelighet. Å ta kontroll over sitt liv byr på nye utfordringer.

Sosial tilhørighet bestemmes av gruppedannelser. Noen grupper blir viktigere enn andre. Via sosiale medier kan man styre en virtuell gruppetilhørighet, men også organisere tradisjonelle primær- og sekundærgrupper. Sosialiseringsprosessen blir flytende og interaktiv. Innfødte har større forståelse av internett som drivkraft og endringsfaktor i alle slags gruppeprosesser.

Tilstedeværelsen på alle sosiale medieplattformer gir et komplett tilbud av ytringsmuligheter, organisering og planlegging av det sosiale liv. Det gir tilhørighet og sjanse til å synes. Muligens gir det en beskyttelse mot ekskludering. man kan i noen grad opprette sin egen tilhørighet, skifte og tilpasse etter livssituasjon. Innfødte er flinkere til å holde seg innenfor i flere sammenhenger. Gripe sjansen til å henge på der man gjerne vil være. Så kan man  diskutere ektheten i virtuell tilhørighet. Men det er vel helst oss immigranter som er skeptiske, vant med andre slags omgangsformer, som vi er.

Det er ingen tvil om at terskelen for å delta i politiske markeringer er blitt atskillig lavere. Og så er det lettere å gradere sitt engasjement. Det gjelder selv for meg. Det kan tilpasses i omfang. Som mangeårig Amnesty medlem har jeg funnet mitt deltakelsesnivå. Men det kan lett tilpasses nye situasjoner. Som blogger, kan jeg jo utvide.

Selv tror jeg at internettbruk vil omforme politisk aktivitet og kanskje endre det politiske landskapet. Nå kan man engasjere seg i saker. Politisk aktivitet fragmenteres. Ad hoc aktivisme er naturlig for innfødte med sterke meninger og ambisjoner. Den byr på utfordringer for de politiske partiene, som skal opprettholde en mer helhetlig tilnærming. Dyktige særgrupper kan skape mye støy og påvirke beslutningsprosesser. Det kan ofte minne litt om populisme. Man griper fatt i og henger seg på meningstrender og populæroppfatninger for en tidsperiode, for så å slippe og skifte til noe annet. Det kan fort bli en heller uforpliktende deltakelse, som går utenom politiske partier og tradisjonelle fora. Et annet tydelig trekk er at noen ikke eier personlig disiplin i uttrykksformer. Nettrollene skremmer. Men de fordeler seg trolig i begge grupper. Dessverre er internett også en utmerket kanal for demagogi og utgrupper. Å gi stemme til marginale grupper er ikke alltid like positivt. Internett er en nøytral kanal, også etisk. Vi må finne oss i å høre mer fra grupper med meninger som ikke faller innenfor det vi synes vi kan akseptere. Mangfoldet øker også i ytterkantene, med potensiale for betydelig innflytelse på beslutningsmyndigheter i gitte situasjoner. Det er en alvorlig utfordring til «establishment». Alle typer markeder fragmenteres, fordi grensekostnaden ved bruk er ubetydelig. Om man vil, kan man snakke med bare seg selv.

Som markedsføringskanal kan internett fungere som en bevisstgjører overfor nye bevisste, digitaliserte kunder og deres tilbydere. Her er det snakk om å utforme tilbud med en type skreddersøm man hittil har forbundet med bedriftsmarkedet. De samskapte merkene kan komme til skille seg vesentlig fra våre segmentiserte merkevarer. Begrepet merkevare vil komme til å bety noe annet enn hittil. Det betyr også større individuell uttrykksform.

Oppsummering.

Immigrantene er et overgangsfenomen. Noen sinker vi må dras med en stund til. Etter som nye generasjoner kommer til, har alle vokst opp med internett. Det vil ikke si at alle er like flinke i bruk. Men bruksgraden vil øke generelt. Å ikke beherske internett i forholdsvis høy grad, vil bli en form for analfabetisme. Som immigrant har man et annet utgangspunkt og litt andre perspektiver. Man er litt skeptisk og nølende, fordi kommunikasjon og informasjonsinnhenting har andre kanaler og kilder. Samtidig er hver ny erfaring nyttig lærdom. Jeg har brukt nettskolen i elleve år nå, og må si meg fornøyd. Som læringskanal er nettet uovertruffen i fleksibilitet og individuell tilpasning. Samtidig er rasjonaliseringseffekten også uovertruffen. Internett er konnektivitet og oppmerksomhet. Det er skreddersydd individualisme på tvers av gamle kategorier og organisasjonsformer. For fremtiden er det bare å ta i bruk,  påvirke og bli påvirket.

 

 

 

 

 

Welcome to WordPress. This is your first post. Edit or delete it, then start writing!