Måned: november 2016

*

Hvorfor og hvordan bruke epost for å få flere lojale kunder.

Epost i remarketing øyemed.

Epost er en av de eldste tjenestene i dataverdenen, helt tilbake til 1970. Den har høy allmenn anvendelighet. Som markedsføringsverktøy er det et kjapt, billig og svært målrettet verktøy, og foretrekkes av stadig flere som første kontaktflate mot kundene i forbrukermarkedet. Det egner seg til periodiske utsendelser, og passer godt som lojalitetsbygger, der målet er å øke den faste kundekretsen og maksimere dens livstidsverdi. I markedsføring på nett er denne strategien omtalt som «remarketing», og minner mye om det vi ellers forstår med KAM i bedriftsmarkedene. Prinsippene er de samme som i all markedsføring; å innfri løfter til kundene, overbevise dem med relevante løsninger, skape tillit og troverdighet i gjensidige relasjoner på lang sikt.

I all markedsføring er suksess basert på treffsikkerhet. Å finne frem til kundegrupper man har gode løsninger til, og som  kan nås billig og effektivt. Epost er budskap sendt ut etter adresse. Den kommer som regel frem til adressaten. I motsetning til alle typer annonsering som treffer mye dårligere. Derfor er alfa omega å bygge korrekte og relevante adresselister. Det vil lønne seg  å legge grundig og systematisk arbeid i å utvikle kundedatabasen basert på epostadresser som viktigste kommunikasjonskanal. Epostadressene blir altså sorteringsnøkkel,når man skal gruppere for videre tilnærming.

Kunder kan grupperes på grunnlag av kjøpsatferd eller uttrykte interessefelt. Kundeatferd på nett kan følges og gir nyttig informasjon for videre tilbud. Epost innebærer 1:1 utvikling av forretningssamarbeid i forbrukermarkedet. Det vil si en mulighet til å forlate massemarkedet, og individualisere kundekretsen.

Epost er både billig og målrettet, og gir en avkastning (ROI) som er langt høyere enn for noen annen reklamekanal. Den er ikke sjelden 50-60 ganger hver investert krone. Det er treffsikkerheten i kundemarkedet som hovedårsaken til det.

Første bud: Skaff deg adresselister!

Enten du driver som etablert eller nykommer, er adressene til nåværende og nye kunder viktigste grunnlag. Finne frem til noe man kan begynne med. Lete gjennom databaser for å finne hva man allerede har. Remarketing går ut på å bygge kunder med livstidsverdi. Derfor er eksisterende kunder beste utgangspunkt.

Har man ingenting å begynne med, kan adresser kjøpes via bransjeregistre og offentlige oversikter som Brønnøysund. Men kvaliteten her er lavere, siden man går inn på konkurrentenes markedsandeler. Derfor er det viktig å ha et budskap som treffer riktig behov på en relevant måte.

Det er også utgangspunktet for å starte systematisk innsamling av adresser på egne hjemmesider. Opprette et tydelig felt hvor besøkende legger igjen epostadresse. Da er du innenfor egne markedsandeler. Avhengig av størrelsen på nettstedet ditt, kan et slikt innsamlingsfelt legges inn på flere sider, først og fremst de som er mest besøkt i antall og tid. Utnytt interessefaktoren best mulig, og bygg mer oppmerksomhet rundt virksomheten ved å samkjøre elementene i webmarketing mix best mulig. Befinner man seg i et geografisk forretningsområde, for eksempel et turiststed, kan det være lurt og samarbeide med andre lokale tilbydere for å utnytte synergieffekter i tilstrømningen. For eksempel via annonsering.

Det samme gjelder for all slags supplerende forretninger, der markedstilbudet henger sammen og samlet synlighet blir nøkkelfaktor, som hva man finner i næringsklynger som kjøpesenter etc.. Samarbeid i konkurranse gir ofte bedre sluttresultater. Nettverkseffektene kan utnyttes effektivt også i epostbruk. Men adresser kan også samles inn med penn og papir i butikken. En kombinasjon av push/pull strategi gir et større antall. Underveis blir det frafall av ulike årsaker. Følg med på utviklingen i listene. Ikke alle egner seg for kundesamarbeid, og velg å respektere reservasjoner, avmeldinger og manglende interesse. Da er det bedre å gå i seg selv for å finne årsakene til irrelevans. Poenget er å alltid være på høyden i forhold til kundens behov og dermed fremstå som troverdig problemløser.

Vær  nøye med vedlikehold av epostdatabasen. Be om bekreftelse med jevne mellomrom. Foreldede adresser er null verdt. Listene bør vaskes periodisk. Som med alt annet på nett er grensekostnad lik null. Men effektiv og aktiv bruk av epost fungerer bare mot aktive etterspørrere. Og interessen vekkes av relevante tilbud, som betyr noe viktig for meg nå eller senere. Etablerte kundeforhold har en mer eller mindre rik historikk. Etter som tiden går vet vi mer om hverandre. Det oppstår en fast relasjon som spisses stadig mer. Vær nøye med å følge opp tett. Flere eposter med nye tilbud jevnt og trutt. En norsk produsent som benytter seg flittig av det,er Stormberg. De kjører kampanjer kontinuerlig med flere utsendelser pr uke for salg i nettbutikken. De ligger høyt på synlighetsskalaen. Jeg klikker ikke på hver epost, men sjekker kanskje hver tredje. Stormberg er eksempel på en bedrift som ved hyppig og stadig ny relevans ikke bare skaper høy trafikk til sin nettbutikk, men bygger sin merkevare effektivt ved å kommunisere et utvidet budskap til sine besøkende.

Epostinnsamling kan også knyttes til konkurranser, events og andre arrangementer. Sosiale medier er viktige markedskanaler, der både kunder og tilbydere deltar på flere steder. Facebook bruker en mengde ulike eposttyper i sin kommunikasjon mellom deltakere. Den har en ekstremt høy svarrate, og er det beste eksempel på hvorledes epost skaper nettverkseffekter.

Kom i gang med utsendelsene!

Det er også viktig å komme i gang med epostutsendelsen så fort som mulig. Det behøver ikke være lange listen til å begynne med. Men det er viktig å  etablere et kundeforhold så fort en har noe relevant å tilby. Gjerne med et ekstra godt tilbud til nye kunder. Når førstegangskjøpet er i boks, kan gjensalgsprosessen begynne. Det som er den egentlige remarketingen, gjensalg og etablering av fast kundeforhold. Etter hvert som databasen vokser, kan den segmenteres basert på kjøpshistorikk og annen kundekunnskap. Bruke personlige tilbud for å utvikle kundeforholdet i bredden og dybden. Med epost er det teknisk gjennomførbart. Her kan samarbeidet foregå på individnivå.

Det er viktig å ta alle kundehenvendelser på alvor for å rette opp feil, ta selvkritikk og gi ros og uttrykke takknemmelighet. Interesseundersøkelser og evalueringer er viktige for å skape dialog med kunden. Lojale kunder finner deg troverdig, og stiller gjerne opp som din talsperson i markedet, både på og utenfor nett. Tillit er smittsomt hvis den spres via kilder som stoler på hverandre.

Sørg for overskrifter som fenger.

Det første målet er å få mottaker til å åpne og lese eposten. Den må passere gjennom spamfiltre, lande i innboksen og deretter bli åpnet fortest mulig. Mottakers interesse trigges av relevans. Er dette noe jeg er ute etter, og i tilfelle ja, hvordan rangerer det i forhold til konkurrenter?Normalt er åpningsfrekvensen høyere hos mottakere som kjenner avsender. Overskriften bør knyttes til konkrete tilbud, men ikke mange på en gang. Eposter er utmerket kampanjekanal. Disse er tidsavgrensede, og bør oppfordre til umiddelbar handling. Gjelder det en lokal forhandler, kan rask reaksjon belønnes med reservasjon og senere avhenting og oppgjør. Epost er en personlig kanal til kundetrafikk, der eksklusivitet kan tilpasses etter uttrykte behov. Avgrens tilbudene slik at de oppfattes som sammenhengende og interessante av kunden. Ikke gap over for mye pr utsendelse!

Svenske undersøkelser har vist at epostbrukere generelt er relativt restriktive med å gi fra seg adresser. Epost er en vei inn til det private rom. Tidstilmålingen pr post er knapp, så derfor er umiddelbar reaksjon viktig. En epost som ikke blir lest kjapt, blir fort glemt. Som leverandør bør en tenke helt analogt. Avgrens tilbudet i omfang og tid. Kjør flere korte, mindre kampanjer enn få og store. Da er tilslagsmulighetene flere.

Utarbeid klare og entydige tekster, og bruk  kundens språk.

Tenk på epost som en personalisert annonse. Enkelt oppsett med fokus på budskapet. Lenken til nettstedet skal være tydelig uthevet, helst i blå skrift med understrekning. Å kunne kundens språk vil si å kommunisere på dennes premisser. Etabler gjensidig respekt og høflighet. Ha en tydelig avmeldingsknapp, og sørg for å ha en entydig policy på hvorledes oppsigelse av kundeforhold håndteres. En epost bør også inneholde referanse til personvernregler. Det er en måte å overbevise nykommere om at disse respekteres i all kundebehandling. Det samme gjelder forbrukervernet med tilgjengelige angremuligheter.

Hvor ofte og hva slags eposter skal vi sende ut?

Hvis vi tar utgangspunkt i epost som en personlig markedsføringskanal, så kan det veksles mellom ulike typer eposter for å bygge et bredt og tillitsfullt samarbeid. Vise at man er genuint opptatt av å fylle reelle behov. Ikke bare pushe salg. Lojalitet etableres gjensidig over tid. Følg opp hvert salg med ytterligere kommunikasjon, og ikke glem alminnelig høflighet.

Nyhetsbrev sendes ut med jevne mellomrom, og bør inneholde interessante nyheter kunden kan merke seg, kanskje allerede kunne gjøre bestillinger/reservasjoner i forkant. De kan også kombineres opp mot spesielle kampanjer.

Alle konverteringer bør følges av transaksjonsmeldinger. Bekreftelse på kundens kjøp/bestilling. Gjerne i en takknemlig tone.

Sørg for verifisering ved gjentakelse av epostadresse eller ved lenkeklikk for bekreftelse. Først da er relasjonen aktivert. Utmeldinger/avmeldinger skal ekspederes straks med høflig tilbakemelding og takk for interesse/samarbeid. Basert på kundeforholdets varighet og konverteringsgrad kan avvikling forsøkes stoppet gjennom direkte kontakt for å oppklare misforståelser og relevante løsninger. Men respekter kundens avgjørelse, og la ham/henne få siste ordet.

Ellers er epost velegnet til all slag kundekorrespondanse. Ved remarketing er varighet i kundeforholdet essensen. Målet er «Lifetime value». Derfor bør det satses på brede kontaktflater, og i hvert fall benytte de former for epostkontakt som finnes. Fordi man kan kommunisere med kundene enkeltvis ved å tilby skreddersøm.

Tilbakemeldinger og vurderinger egner seg for publisering, og kan fungere i et anbefalingssystem overfor nye kunder. Ved nettbutikk bør kunden få gi sin evaluering i publisert form. Ellers kan kjøpsprosessen evalueres jevnlig, både teknisk kvalitet og som opplevelse. Trofaste kunder kan være svært nyttige i sine kundeerfaringer, og bør bidra i utviklingen av nettstedet eller utsalgssted. Ikke lag omfattende undersøkelser som tar dobbelt så lang tid som antydet. Heller korte undersøkelser for fokuserte suksess- eller problemområder. Publiser gjerne resultatene med vekt på utbedringer for å dokumentere at tilbakemeldinger følges opp konkret. Vis at oppmerksomhet og takknemmelighet. Inviter kundene til å si sin mening om nettsidene, og legg denne dialogen til grunn for videre utvikling. Prøv å få frem hvor mye kunden betyr for forretningen, og bygg det inn i omtanke og litt omsorg.

Jobb med nettsidene og lag en enkel og grei kjøpsopplevelse!

Det er særlig kvaliteten på landingssidene som henger direkte sammen med konverteringsraten; hvorvidt kunden gjør de vi ønsker. Sørg for at nettstedet på hvert avgjørende punkt leder kunden mot sluttsalg. Da er det lov å ta i bruk lokkemidler som overbeviser og frister. Det er ikke manipulasjon og bedrag, men heller en lettelse i kundevalgene.

Fordi kostnadene er så ekstremt lave, også i forhold til digital annonsering, og så lett å individualisere, er det i begge parters interesse å satse maksimalt på epost som lojalitetsbygger. Det vil si at man er rask i sin tilbakemeldingsstrategi. Det bør være en kort tidsfrist for å svare på henvendelser. Helst innen et døgn på hverdager. Bruk A/B testing ofte, gjerne med ivrige championkunder som medbedømmere. Det gjelder ikke å pushe salg, men holde på kundens interesse og utvikle behov for senere salg.

Remarketing blir viktigere jo lenger virksomheten har vart. I begynnelsen gjelder det å oppnå salg nesten for enhver pris. Førstegangskunder har liten lojalitet. De er nysgjerrige, sammenlikner og dropper deg gjerne til fordel for en konkurrent. Derfor blir det så viktig å få gjensalg, flere ganger. Når fornuft og følelser for din merkevare begynner å spille sammen, oppnås tillit. Når kundebehovene er løst på en tilfredsstillende måte over  tid, er du blitt en troverdig tilbyder, og foretrekkes av stadig flere. Epostkontakt som kundetilnærming er en digital ansikt til ansikt markedsføring, som er enkel og godt kjent allment sett. Alle på nett har minst en epostadresse. Infrastrukturen ligger ferdig, og leie av epostprogram er svært billig.

Som selvlæringsverktøy er også epost velegnet. Epostkorrespondanse kan stort sett gjøres på egen hånd. Den behøver ikke å være så teknisk komplisert. Sett opp overvåkingsprogram, og følg med på utviklingen i sentrale parametre. Da kan effektiviteten måles og forbedres fortløpende, og feil rettes umiddelbart.

Start opp når du har det viktigste på plass.

Det er heller ikke nødvendig med store og langsiktige planer. Kom i gang med det du har klart. Se hvorledes det virker, og bygg videre på resultatene. Virkeligheten kan endre seg fort og dramatisk. Derfor må man regne med å improvisere av og til. Løse problemene fra dag til dag, og holde et høyt tempo, særlig i startfasen. Det gjelder  å opparbeide fotfeste i markedet, og få organiseringen til å fungere.

Tilpassing i alle faser er viktig for suksess. Utnytt anledninger til spesialsydde budskap og tilbud, sesongbegivenheter, høytider, aktuelle begivenheter, produktslipp osv.. Benytt slike salgstriggere til å øke trafikken til forretningen.

Mobile enheter er fremtiden.

I dag går stadig mer nettkommunikasjon over mobile enheter. De brukes ofte til å orientere seg i lokalgeografien, mens kjøpsatferden fortsetter og avsluttes på stasjonære enheter hjemme eller på jobb. Men sørg for å gi kunden like god og relevant opplevelse av innhold uansett enhetstype. Sluttsidene epostene lenker til, må være tilpasset små og store enheter. Innholdet i epostene kan også utvikles dynamisk med levende bilder og lyd/tale. Da kan man oppnå flere og bedre vinklinger av samme budskap, og man kan selge videre på tidligere kampanjer med nye presentasjoner.

Men sist som først er det kvaliteten på epostlisten som er mest grunnleggende. Kontinuerlig vedlikehold med oppdateringer for å ha flest mulig aktive og interesserte kunder holder spamfaktoren unna. Da når du ut til de som virkelig vil høre fra deg. Listen er grunnlaget for all videre tillitsbygging.

Kilder:

Arne Krokan: Den digitale økonomien. Cappelen Damm 4.utgave 2014

Jason Fried & David Heinemeier Hansson: REWORK Crown Business 2010 New York.

www.blogg.synlighet.no

Romana Walter på www.internetworld.idg.se

www.websuksess.no/epost

 

 

 

 

 

 

 

*

Nettverkseffekter – hva er det, virkninger og konsekvenser. Hva det har betydd for Facebooks utvikling.

Hva mener vi med nettverkseffekter?

Når to eller flere mennesker samhandler kan det medføre virkninger både for dem selv og utenforstående. Nettverkseffekter blir da en slags ringvirkninger som skaper positive resultater for dem selv og omkringstående. Forutsatt at infrastrukturen er riktig avpasset er digital kommunikasjon uavhengig av hvor man befinner seg. Transaksjonskostnader påløper ikke så sant det er en åpen toveis kommunikasjonsmodell til grunn. Digital nettverkskommunikasjon har informasjonsskaping og -deling som grunnpillarer. Jo flere med, jo bedre resultater. Metcalfs lov sier at nytteeffekten øker eksponensielt med antall deltakere. Derfor blir digitale nettverk en type N samfunn, hvor egendrevet vekst er grunnleggende trekk.

Utvidelser kan betegnes som nettverkseksternaliteter i første omgang. Det er først når de nye deltakerene blir aktive, at det oppstår effekter. Handlinger skjer i relasjoner, og flere aktører gjør at det kan opprettes flere relasjoner. Det blir mer lønnsomt å delta for alle parter. Muligheter for flerveiskommunikasjon blir ofte understøttet ved å legge inn anbefalings- og vurderingstjenester. Basert på andres kommentarer blir transaksjoner gjort og danner grunnlag for nye vurderinger, som  kan legges igjen til neste besøkende. Det blir altså mye lettere å kommunisere, og informasjonen aggregeres og systematiseres for videre bruk. Det gir en voldsom økning i rådata og utmerket grunnlag for analyser og mer kunnskap.

Det skapes en voldsom verdiøkning for alle parter, der taperne blir de som blir stående helt utenfor. Ved å delta på en positiv og bidragende måte skaper man gjensidige fordeler, som selvsagt også skaper oppmerksomhet. Som oppfordrer til mer aktivitet innad, og frister flere til å bli med. Man kan lett tenke seg en forbedring av kvalitet også, fordi utvikling av nettsteder og plattformer er en forutsetning for nettverkseffekter. Det er skarp konkurranse om oppmerksomheten, og markeder opprettholdes bare gjennom relevant synlighet ved at de skaper merverdier for andre.

Hvilke virkninger får nettverkseffekter og hva med konsekvensene?

Først og fremst virker nettet som en informasjonsleverandør. Svært mange søk er på stikkord for å orientere seg i et marked, også i forbindelse med kjøpe i vanlig butikk. Å bli funnet i nettsøk er viktig for kundetilstrømning. Men det er bare på nett at man unngår så mange av de transaksjonskostnadene som tilkommer ved produksjon og salg. Derfor er mersalg fortjeneste hele veien. Gjennomsnittskostnaden ved salg er konstant, og grensekostnaden øker heller ikke. Det blir ingen grense for hvor mange enheter man kan levere. Lønnsomheten er rimelig lik hele veien. Økende avkastning («increasing returns») kalles det når kostnadene ikke øker proporsjonalt med produksjon eller salg. Med en for det meste konstant investeringssum og vedlikeholdskostnad, vil det lønne seg å distribuere så mye som mulig. Lønnsomheten er lik uavhengig av produksjonsintervall. En nettbutikk kan derfor lokaliseres litt her og der, bestem etter hvor kostnadsnivået er lavest. Med automatisert lagerdrift, er omsetningskapasiteten betydelig større. Så fremt man finner sine markeder. Her bidrar også nettverkseffektene. Gode nettutsalg er flinke til å kommunisere med kundene. Hver og en kan legge igjen vurderinger av kjøpserfaringer, både selve salgstjenesten og opplevelsen av det man kjøpte. Det vil fungere som tilbakemelding til selger, og som råd til neste kunde.

Konsekvensen av dette blir en bedre markedsforståelse hos tilbyder. Tidligere har forbrukermarkedet vært massemarkedet. For det første måtte det ha en viss størrelse for å være lønnsomt. For det andre måtte det være lokaliserbart. Disse betingelsene er ikke så gyldige lenger. Det er mulig å betjene de sære kundene. Dessuten kan man anvende skreddersøm i langt mer. Det er mulig å imøtekomme individuelle ønsker  fordi man kan spørre kunden direkte. Forretningslogikken fra B2B markeder er overførbar til forbrukermarkedet. Derved har forbrukermarkedene fått maktpotensial. I fremtiden åpner det for mer samarbeid, der merkevarer blir samskapte og mye av markedsføringen vil skje innad i forbrukersamfunn gjennom gjensidig kontakt. «Word of mouth» blir viktigere.

Glemte produkter og tjenester kan vekkes til live igjen, hvis de kan assosieres med nye. Reaktualisering kan brukes hyppigere, ikke minst etter tips fra publikum. Forestillingen om «den lange halen» er en realitet. Paretos lov er ikke så viktig lenger. Lønnsomhet er ikke bare knyttet til bestselgerprodukter, men like mye til varer og tjenester i små kvanta. «Hyllevarmere» kan unngås, fordi man vet mye mer om hva kunden ønsker. I nettbutikk med fri korrespondanse mellom brukerne og mellom dem og tilbydere er det mulig å opparbeide en omsetning av varebeholdning som er tilnærmet 100%. Krokan antyder 98% regelen, istedenfor 20/80, for bokomsetning. Bøker er et produkt som har hatt enorm nettsuksess, både papir og digitalt. Gamle bøker aktualiseres av nyutgivelser. Retargeting har hatt mening i bokmarkedet på nett fra Amazons inntreden.

Derfor er nytten av nettverk eksponensielt økende med størrelsen. Jo deltakere, jo større bredde og dybde i etterspørsel og tilbud. Dermed blir segmenteringen av markedene annerledes, fordi små markeder er like interessante som store. Bredden i etterspørselen er så mye større. Derfor kan man også lagerføre smale tilbud.

Når begge parter er tjent med store voksende nettverk, gir det en selvforsterkende vekst. Veksten drives frem av begge parter, fordi de får gjensidige fordeler. Hvis den tekniske siden er på plass, er veksten kostnadsfri, og inntjeningen enorm. Også fordi man får hjelp i søkemotorer og sammenlikningstjenester for å skaffe oversiktlig informasjon på svært kort tid. Ved hjelp av linker og bundlingtjenester kan komplette og komplekse kjøp gjøres av kunden selv. Nettverkene er overlappende i stor grad. Det er kort vei fra ett til et annet, og deltakerne har medlemskap i flere. Et nettverk kan være alt fra etablerte plattformer for samhandling til kommersielle tjenester. De er sømløst sammenføyd gjennom annonselinking. Tid og avstand er ingen hinder. Alt i alt gir dette en selvforsterkende effekt. Det ligger ingen trussel i å gape over for mye.

Åpenhet er en innebygget drivkraft i digitale nettverk. Stadig mer blir ikke-propriertært. Kildekodene stilles fritt til disposisjon og andre kan plugge seg inn med egne tjenester og starte sitt eget mindre nettverk. Det er hva som skjer i sosiale medier. Facebook kan takke sin vekst for denne løsningen. Nettverktjenester blir fortere standardprodukter. Dotcom fiaskoen var mye resultater av at man hadde for stor tro på alle slags inntjeningsmuligheter. Det er ikke så lett å kommersialisere fordi de tradisjonelle differensieringsmekanismene er ubrukelige. En digital merkevare har andre særtrekk. I hvertfall gjelder det ut mot forbrukerne. De fleste tjenester blir etter hvert gratis; de standardiseres. Inntektsgrunnlaget knyttes til annonsering. Det handler da om å skape store markeder, som er infiltrert i hverandre. De er bundet sammen i stort og smått. Det er her møteplassen for treffsikker annonsekampanjer blir.

I digitale nettverk går også forbruk og produksjon over i hverandre. Bidragene og deltakerne er mange. Det i seg selv driver nettverkene fremover. Deltakelse kan fordeles og deles på flere plattformer for et voksende publikum, noe som er et incitament til videre produksjon.

Mangfoldet ligger kanskje mest mellom grupper. Innad kan mange samfunn utvikle seg mot ensidighet og gruppetenkning. «Like barn leker best» er mer enn en klisje. Det digitale ekkoet styrer via teknologi mot ensporethet. Informasjon skreddersys grunnlag av tidligere søk og konsum. Å være digital leser vil si å styre unna alternative kilder og bygge opp under egne oppfatninger. Friksjonsfri meningsdannelse er ikke i tråd med demokratiske verdier, og sunn meningsbryting. Det blir kanskje for lett å dyrke sine egne interesser, og unngå alternativene. Derfor kan det ligge til rette for fanatisme og hatgrupper. I fri meningsdannelse har den lange halen sine ulemper. Det blir for enkelt å lukke seg inne med mer av det samme.

Krokan tar for seg innflytelsen datanettverk og digitale tjenester og samfunn har for organisasjonslivet. Arbeidsplassene blir også påvirket. Organisasjonsstrukturer påvirkes av nettorganiseringen. Overgang til små selvstyrte grupper og så videre til små selvstendige nettverk som samarbeider. Arbeidslivet tar etter med restrukturering fordi man lettere kan unngå transaksjonskostnader av alle slag. Koordineringen og timingen blir mer presis. Hierarkier bygges ned. Arbeidsformen blir mer prosjektbasert. Byråkratiet kan forenkles. Arbeidsoppgavene bestemmer nettverkssammensetningen hver for seg. Kanskje blir det færre faste arbeidsplasser, og bortfall av den relative tryggheten i livslangt arbeidsforhold. Det vil påvirke store og små samfunn i tradisjonell forstand. Bransjeomgjøringer med nye kompetanser. En veldig sterk holdning som skapes i digitale nettverk, er delekulturen. Det å samarbeide kontinuerlig for å skape noe bedre for alle parter.

Man kan tenke seg hva dette kan medføre i bekjempelse av fattigdom og analfabetisme. En digital verdensdugnad for å gi mange flere tilgang til kunnskap og utdannelse. Undervisningstjenester vil antakelig tendere mot standardvare. Vi ser det allerede med virtuelle skoler på Youtube. Khan Academy er eksempel på fremragende digitale undervisningstjenester. Digitale tjenester kan brukes positivt på vei mot et globalt samfunn. Stadig flere tradisjonelle skoler går ut med omfattende undervisningstilbud som er fritt tilgjengelige og gratis. Derfor er digitaliseringen også et løfte om sosial utjevning og økt tilgjengelighet av all slags relevant informasjon og kunnskap. Man kan skreddersy egen kompetanse på tvers av tilbydere, og slippe unna ferdig oppgåtte utdannelsesforløp i det tradisjonelle samfunnet.

Hva har nettverkseffekter betydd for utviklingen av Facebook?

Facebook er i dag selve kroneksemplet på nettverkseffekter. De startet ut som et skolenettverk, og er i dag det største av alle sosiale nettverk. Poenget med sosiale nettverk er nettopp spredning via deling av alle mulige typer informasjon. Viktigste er å samle et stort følge, kjente og ukjente. Det er blitt en status å ha en stor venneflokk. I dag oppgår medlemstallet til milliarder, og det fortsetter å vokse. Så her slår Metcalfs lov inn om den relative fordelen av så store nettverk som mulig.

Dessuten var Facebook-grunderne heldige med tiden for åpningen av nettverket ut mot allmennheten. I 2006 fantes det et irriterende ustabilt alternativ, Myspace, som brukerne rømte fra og over til Facebook. Stabiliteten var  mye bedre. Mange hadde fått smaken på sosiale medier. Sammen med de nye smarttelefonene ble internett tilgjengelig hele tiden, og Facebook bare vokste over hele kloden. Riktig kvalitet, nyhetens interesse og trendy tjenester på like trendy dingser, gjorde sosiale medier til et must for de fleste unge verden over.

Det kommer stadig en strøm av kommunikeer med nye intensjoner fra Facebook ledelsen. Et paradigmeskifte fikk i 2007, da man offentliggjorde kildekoder og databaser. Dermed ble det en plattform der nye tilbydere kan hekte seg på med sine løsninger ut mot sine kunder. Funksjonaliteten økte. Kommersielle aktører kunne skreddersy sine egne nettsamfunn på hovedplattformen. Tilveksten økte. Facebook ble en viktig markedføringsarena, hvor man kunne møte sin kjernemarkeder, særlig innenfor B2C. Dialogmarkedsføringen ble en realitet, også ut mot forbrukerne.

I dag er alle større arbeidsplasser representert i flere kanaler på sosiale medier. Linker til hjemmesider, blogger og mellom nettverkene er standard utgangspunkt for kommunikasjon. Dette er en mulighet for markedskontakt som er mye bedre enn hva man har hatt tidligere. På samme måte har potensialet i forbrukermakten økt. PlugIn har gjort det mulig å skreddersy sin egen markedsplass på en møteplass som er svært anerkjent og kvalitetssikret. Samtidig er tilstedeværelse på Facebook en måte å dra ytterligere trafikk til eget nettsted. For nyhetsmediene er det viktig.

Men her har det altså blitt bråk. Aftenpostens sensurbeskyldninger har gått verden over (nettverkseffekter!). Maken til global oppmerksomhet har ingen norske medier fått før. En eller annen standard må man ha for akseptabelt innhold. Å lage en felles global standard er ikke lett. Man har faktisk «vaskere» av nettsidene. Facebook er ganske nøye med å overholde sin policy.

Inntektene kommer hovedsakelig fra annonsering. Sist måned åpnet de opp tjenesten Workplace. Det er arbeidsplassnettverk som er tenkt å fungere i jobbsammenheng. Den er avgiftsbelagt. Så får vi se hvor lenge det går før den også blir standardvare og gratis.

Enda en nyhet er satsing på rubrikkannonser. I Norge har Finn.no og eier Schibsted hatt stor suksess med rubrikk. Samme dagen Facebook offentliggjorde sine planer, sank Schibstedaksjene flere prosent! Facebook er den ultimate annonseringsplass, uansett type. Her er det snakk om multiple medlemskap. Som privatperson, ulike gruppemedlemsskap gjør at de fleste kan nås flere steder. Eksponeringen er flerfoldig og budskapseffekten deretter.

Hva vil skje videre?

Alt tyder på at Facebook vil fortsette og vokse, selv om populariteten blant unge i Norge er noe fallende. Trender oppstår og forsvinner fort. Derfor må ledelsen være på tå hev hele tiden. Fremtidig satsingsområder er bestemt til mer konnektivitet, kunstig intelligens, VR og AR. Her vil man bygge ut funksjonaliteten. Nye kontaktmuligheter, roboter og nye visualiseringer kan ventes.

Så spørs det hva de nye teknologimarkedene i Asia kan komme opp med. Kan Kina og India med sine enorme hjemmemarkeder og betydelige globale spredning utvikle bedre løsninger. Befolkningsgrunnlaget i Europa og Nord Amerika synker. Hva kan globale folkeforflytninger ha å si? Det blir en spennende it fremtid.

 

Kilder:

Arne Krokan: Den digitale økonomien  Cappelen Forlag  1.utgave 4.opplag 2014.

https://no.wikipedia.org/wiki//Facebook

https://no.wikipedia.org/wiki/nettverkseffekter

«Det digitale ekkokammeret» artikkel i Dagens Næringsliv av Alexander Haneng mandag 24.oktober 2016.