Ideen.
Et refleksjonsnotat oppfatter jeg som en første, foreløpig ideskisse til en brukbar nettjeneste. En versjon 1.0 for å komme i gang. Det er derfor ingen fullt ferdig forretningsplan jeg har laget.
En nettside for virtuell boligvisning der selgere gjør alt arbeid selv. Jeg velger å avgrense til Oslo og med bydelene som geografisk inndeling fordi etterspørselen er så basert på beliggenhet. Her kan alle typer visningsdata benyttes, men hovedvekt bør være video med lyd til, supplert med bilder og tekst om nødvendig. Helhetlig presentasjon med avansert videoteknikk i 3D, kanskje også litt animasjon. Dette blir en slags mellomtjeneste i et løst verdinettverk, hvor man bruker internetts infrastruktur til å omforme, omfordele og forenkle gamle salgsprosesser. Jeg har særlig privatpersoner i tankene. Digital kompetanse er og blir spredd til stadig flere. Folk tar i bruk sitt eget mediesystem for å fremme egne interesser og kommunisere privat og offentlig. Selger kan i god tid forberede sitt salg, og markedsføre egen bolig, enten omsetningen skjer privat eller gjennom en tredjepart.
Siden kan fungere nyttig i flere sammenhenger. I kjøpermarkedet er tilbudsmarkedet interessant. Svært mye av boligbytte skjer internt i Oslo, og for fremtidige innflyttere vil det bli betydelig lettere å orientere seg. Uavhengig av hvordan salget gjennomføres, vil siden kunne kople tilbud og etterspørsel nærmere sammen. Den vil forenkle tungvinte og formelle arbeidsfordelinger, der den digitale biten i dag blir for dårlig utnyttet. Forkortede og effektiviserte arbeidsprosesser, bedre tidsutnyttelse og kanskje en forbedring av de tradisjonelle meglertjenestenes eksistens, er målet. Meglerbyråene er under hardt press. Tjenestene deres tas over av selger og kjøper i et mer direkte samarbeid. Kanskje kan de gå over i mer spesialiserte arbeidsområder, likt hva som har skjedd i reklamebransjen? Det får de finne ut av selv. Men dagens opphetede Oslomarked roper på reformer av flere slag. De gammeldagse oppmøtevisningene har ikke samme verdi lenger. Nettvisning kan spre mye mer relevant informasjon, både om bolig og omgivelsene. Ivareta helheten, gi tips og inspirasjon til utnyttelse, skape forventninger hos kjøperne. Med så stor ulikhet i tilbud og etterspørsel, er det på mange visninger så stor tilstrømning at nytteverdien nesten uteblir. Bortkastet dyrbar tid og skuffelse er det mange sitter igjen med. En virtuell visning kan ta unna hvor mange som helst, behandle alle besøkere likt. Følelsen av å bli bedre ivaretatt vil gi merverdi til mange flere: Selgere, kjøpere, meglere og publikum generelt. Jeg tror det blir lettere å matche tilbud og etterspørsel, noe som vil gi en bedre omsetningsopplevelse hos alle parter. Ved å gi partene en ny arena å møtes på kan det forenkles, innspares ressurser gjennom ny arbeidsomfordeling, samtidig som mer og bedre informasjon kan formidles så usikkerhet og risiko reduseres. Det skapes merverdi for alle parter.
Poenget er altså en frittstående side, som kan brukes som selvstendig vurderingsgrunnlag, men også lenkes til en rekke andre sider som utfyllende informasjon. Den skal gi begge parter en bedre og mer konsistent kjøpsopplevelse, i en situasjon hvor store verdier og fremtidig trivsel står på spill.
Konkurrenter på nett.
Jeg finner ingen direkte konkurrent, dvs. presentasjonssider for bruktboligsalg. Ingen ser ut til å ha spesialisert seg på dette pr i dag. Derimot kan sosiale medier være en kanal for ulike salg, også bolig. YouTube er basert på levende bilder med lyd. Men det er en allmenn videokanal, hvor mange ulike typer videopresentasjoner konkurrerer om oppmerksomheten, ingen dedikert side.
Adobe har en nettside med instruksjoner og forslag til ulike visninger i pdf, https://hdpx.adobe.com/no/acrobat/using/setning-3D-views-pdfs.html. Men dette er vel mer en teknisk instruksjonsside, som kanskje kan brukes i teknisk utforming.
På 1881.no fant jeg hele seks nettmeglertjenester; selgboligselv.no; Selgprivat.no; Prop.no; Eiendomsadvokater.no; 1bolig.no; Nettmeglerne.no. Her er det flere konkurrerende i boligomsetning på nett. For dem kan en virtuell visningside være et nyttig samarbeidstjeneste. Bidra med mer og relevant informasjon som letter valgsituasjoner. Finn.no har en side hvor salget er overlatt selger, men hvor det også kan overlates Finn.no for et mindre fastbeløp.
Til sist har vi alle de tradisjonelle meglerhusene, som tilbyr komplette pakker, men til langt høyere priser. De tar seg av hele salgsprosessen, og garanterer en korrekt og gunstig løsning for begge parter med sin omfattende eksperthjelp og lokale kunnskaper. Men det er en dyr og omstendelig løsning. Mest hvor selger ikke kan eller vil gjennomføre noe selv.
Som det ser ut i dag er en slik side uten sin like. Kanskje er det andre med liknende ideer og kommende lanseringer. Så må man regne med at en suksess fort blir kopiert. Derfor må det tas høyde for konkurranse i videreutviklingen og demme opp via lenking og et løsere samarbeid med komplementære tilbydere. Videreutvikling med mer brukervennlighet i form av forenklinger, forbedret teknologi osv. må prioriteres fra starten av, og den må gjennomføres i et brukersamarbeid, hvor evaluering, forslag til forbedringer kan foregå i en kontinuerlig dialog.
Nå er det en nedside ved slike egenpresentasjoner, de er subjektive. Det er selgers visuelle prospekt, og det kan vris og pyntes på. Det kan gå på bekostning av pålitelighet. Antakelig må det utarbeides noen kravspesifikasjoner for hvordan siden skal brukes. Om disse kan gjennomføres ved tvang eller brukes som beste praksis anbefalinger, må man ta stilling til etter hvert som siden tas i bruk. Det er i selgers egen interesse å gi en ærlig og mest mulig korrekt presentasjon for å treffe sine målgrupper. Kvaliteten og dermed markedstillit er derfor i det store og hele brukerstyrt. Jeg vil åpne opp for anbefaling og bedømming basert på nytte og kjøpsopplevelser fra dem som tar den i bruk. Poenget er å gjennomføre en tjeneste hvor integritet og ærlighet er forankret tvers igjennom. All markedsføring er subjektiv, men den skal allikevel være sannferdig. Dessuten er den allerede lovregulert, og det finnes myndigheter som følger med.
Hvordan senkes transaksjonskostnadene?
Transaksjonskostnader knytter seg til spesialisering og koordinering av aktiviteter ved salg. Digitale salg er sterkt forenklede, hvor fysisk forflytning er unødvendig. Alle aktiviteter kan gjøres via noen tastetrykk. På grunnlag av informasjon innhentet på samme lettvinte måte.
Søkekostnadene knytter seg til å finne frem i egen database, basert på organisering og hva man kan søke på. At man fort finner frem i egen database, basert på relevante søkeord, til det man leter etter. Jo flere visninger den inneholder, jo mer fullstendig oversikten er, jo flere treff vil man få. Presentasjonen kan gjøres ved bruk av søkeord i skriftlig form, beliggenhet, størrelse, boligtype, adresser, beliggenhet, tidsrom etc., for å lettere nå sin boligtype. På den annen side med så fåtallig tilbudsside, skulle det ikke forundre meg om ett enkelt søk på en bydel for et gitt tidsrom, i seg selv vil gi bra resultat, uten noen nærmere avgrensninger. Bolig er et produkt med høy risikofaktor ved feil valg. Derfor vil selv en begrenset oversikt være av verdi. Leter man etter en bruktbolig for salg i Sagene bydel i mars kommende år, for eksempel, er det uansett et meget begrenset utvalg. Bydel er en relevant hovedtilordning. Men andre kategoriinndelinger er også nødvendige. Utvidelse med størrelse, antall rom, boligtype etc. kan optimalisere søkeresultatene i deloversikter.
Informasjonskostnadene er det som blir senket mest ved hjelp av en slik side. Jo mer funksjonalitet den har, jo mer nytte vil den bidra med. Helhetlig oversikt, detaljpresentasjon, historikk, plassering i omgivelser, vil virke salgsfremmende overfor det rette publikum, enten det er high end delen eller i mer rimelige strøk og boligtyper. Informasjonsbehovet er stort ved boligkjøp. Derfor har jeg lagt opp til en detaljert, men dog individuell presentasjon. Tanken er å overlate mer styring til selgermarkedet ved utnytting av egenkompetanse. Forenkling, tidsbesparing og lavere tredjepartskostnader. Tjenesten er tenkt som en hovedkilde til boliginformasjon. Den bør bli mest mulig komplett. Bruk av fremmøtevisning kan reduseres eller bortfalle helt. Direkte kontakt kan opprettes mellom selger og kjøper for nærmere avklaring. Risiki og usikkerhet reduseres.
Det kan også tenkes at enkelte detaljer ved overdragelse av eiendom kan avklares i direkte kontakt. Forhandlinger om viktige detaljer ved et tenkt kjøp går fortere og enklere gjennom direkte kontakt. Et lite knippe nettjenester vil gjøre forhandlinger og beslutninger bedre og mer personlig, fordi totaltjenesten boligsalg er tatt fra hverandre og stykket opp i digitale småbiter som selger og kjøper så kan sette sammen etter egne behov. Det reduserer ekspertmakt, og flytter mer ansvar over til kjøper og selger for personlig utforming av salgsprosessen.
Til sist vil evaluerings- og tvangskostnader kunne senkes eller helst elimineres ved en best mulig reliabel og valid presentasjon. Det vil si at selger opptrer sannferdig og med nyttig informasjon, som dekker hele informasjonsbehovet. Også at vedkommende enkelt kan gi relevante utfyllende opplysninger. Oppklare misforståelser gjennom redelig dialog. Innfris ikke disse forventningene, er tjenesten ille ute. Evaluering følger på underveis, samtidig som den fortsetter i lengre tid etter et salg. Her er det snakk om en umiddelbar opplevelse, som må bekreftes over tid. Boligsalg innebærer store verdier på spill. Feil og mangler er kostbare å rette opp. Jo mer tjenesten forenkler og påvirker til en god salgsopplevelse, jo mer relevant er den. Kjøper skal føle sine behov og krav ivaretatt og bekreftet i ettertid.
Hvilke nettverkseffekter?
Nettverkseffektene for en slik tjeneste knytter seg først og fremst til hvordan siden er lenket. Hvilke samarbeidspartnere i form av gjensidig nytte, kan tenkes. De som finner den relevant i forhold til egen tjeneste, kan lenke. Mer formalisert samarbeid kan også tenkes. Min ide kan i prinsipp brukes av alle som på en eller annen måte er involvert i boligmarkedet. Også utbyggere. Antall og typer nettsider knyttet til boligsalg er betydelig. Det gjelder først og fremst på forretningsmessig basis. Alle typer meglervirksomheter har relevans. Særlig de som er direkte involvert i omsetningen knyttet til de virtuelle visningene. Verdien i tjenesten bekreftes gjennom bruk og de nytteeffektene den gir. Klarer man å oppfylle forventningene gjennom forenklet og forbedret kjøpsprosess, er det interesse for å knytte seg opp mot siden. Trafikken inn vil øke, og den kan bygges ut videre og forbedres i samarbeid med brukerne. Det er et poeng at brukerne kan befinne seg på ulike plattformer og nettfora. Lenker til sosiale medier, kommersielle aktører og til et størst mulig publikum vil spre kjennskap og bruk av tjenesten. Oppmerksomhet følger også av at store deler av markedet befinner seg flere steder samtidig. Det man støter på flere steder, oppleves som mer nærværende.
Først og fremst nettmeglere vil se verdi i den, fordi den ivaretar de samme prinsippene; mer egeninnsats og forenklede, besparende opplevelser. Også tradisjonelle meglerhus kan se nytteverdi, hvor de har hånd om selve salget. Virtuell visning kan koples til prospekt, og effektivisere en tradisjonell visning. Selger kan velge å lenke til sosiale medier og spre kjennskap og kunnskap til kjente og ukjente venner. Boligmarkedet i Oslo er sammensatt av mange interessenter. Bolig bør vi alle ha. De fleste vil eie sin egen. Mye innsats kreves, og feiltakelser og dårlige valg kan bli svært dyrt.
Nettverkseffektene vil komme fra både selger- og kjøpersiden. Men i startfasen vil oppslutningen fra første gruppe være viktigst. Ettersom siden fylles av presentasjoner, vil boligjegerne følge på. Merverdien den skaper, bestemmer i bruksgraden. Parallelt vil kvalitet og relevans avgjøre plassering i søkemotor. En plassering langt oppe i Googles søkefelt indikerer både anerkjennelse og høy nettverksrelevans. Det kan egentlig tenkes et mylder av koplinger, også fra de som regulerer boligsalg.
Nettverkseffektene vil si mernytten av hver nye bruker, og hver ny bruker betyr ingen økt kostnad. Grensekostnaden ved mer utnyttelse vil være null. At sidens funksjonalitet bedres, er både en følge av flere brukere og en forutsetning for videre vekst. Nettopp komplementariteten i ideen gjør den ideell for lavere transaksjonskostnader, nettverkseffekter og økende inntekter (increasing returns).
Increasing Returns?
Rene internettjenester har altså tre karakteristika som hver for seg og til sammen fører til økte inntekter. Transaksjonskostnadene senkes grunnet forenkling, effektivisering og egenbruk. Antallet deltakere mangfoldiggjøres gjennom kopling og deling i mange små og store nettverk, som er koplet sammen. I tillegg er kostnadsbildet helt annerledes; jo mer bruk, jo lavere kostnader. Teoretisk skal en ren nettjeneste derfor bli mer lønnsom med tiden, om den finner sitt marked. Inntektene blir lik fortjeneste, fordi kostnadene reduseres til null. Men samtidig tenderer digitale tjenester mot standardkategori. Dermed blir de lett gratis. Så må man finne en utviklingsretning som fortsatt kan forsvare en betalingstjeneste. Mer funksjonalitet, merkevarebygging, nye sammensetninger, samarbeider etc..
Nå er dette en tjeneste som har alternativer; boligkjøpere kan møte på vanlig visning. De fleste vil antakelig velge virtuell visning som et supplement. Man kan tenke seg at den brukes som en forberedelse i god tid før et salg. Som en bekjentgjøring, og for å fyre opp under markedsinteressen. Men den kan brukes flere ganger under veis mot salg. Selger kan omredigere, og opprette en dialog med sine kunder over tid. Denne ombruken koster ingenting, mens markedsinteressen kan økes. Man treffer markedet lettere, salgskostnadene senkes og det blir mer av salgssummen til overs for selger. Selv i tredjepartssamarbeid kan den ha en nytteeffekt her, fordi salgsaktiviteter forenkles og utfylles med hensiktsmessig informasjon. Den kan jo også komme til å påvirke budrunden og endelig prisfastsettelse.
Selve opprettelsen av tjenesten vil koste penger. I begynnelsen vil kostnadsbilde være styrt av investeringer og nødvendig utbygging. Gitt at siden skaper trafikk, er det grunnlag for økende inntektsstrømmer og fortjeneste. Men det er også avhengig av inntektsmodellen for eierne. Hvor skal inntektene komme fra? Annonser er en mulighet, gjennom Adsense. Annonseplass for andre aktører i boligmarkedet på sidene. Men det kan kreve tid og popularitet for å opparbeide inntekter via annonsering. Med høy koplingsgrad i boligomsetningsnettverket og hyppig bruk, kan den bli å anse som en verdifull tilleggstjeneste. Øker den trafikken til samarbeidspartnerne, vil det skape økt omsetning og økte inntekter for dem. Komplementariteten er kjernen i forretningsideen, og dermed konkurransefordelen. Den er ment å skape fordeler først og fremst for den jevne boligeier. Men kan like gjerne også benyttes av boligutbyggere og profesjonelle mellomledd. Verdiskapingen kan fordeles på mange hender, når den oppfattes som effektiv.
For hver ny bruk av tjenesten skapes det økonomisk gevinst, som fordeles mellom flere aktører, fordi betingelsene for salg/kjøp er endret. Hvordan den fordeles, blir individuelt. Det vil også avhenge av hvordan markedet utvikler seg. I oppgangstider med tosifret årlig prisvekst, er det selgers marked uansett. Kjøper kan redusere sin innsats ved å skaffe bedre oversikt over alternativene og gjøre et bedre valg. I neste runde er vedkommende i selgerrollen, og så kommer verdiøkning og fortjenesten frem. Poenget er at dette er en sirkel hvor kostnader og inntekter virker på samme måte. Det blir en langsiktig betraktningsmåte, hvor kostnadsbilde påvirker fortjenesten og kanskje prisutviklingen i noen grad.
Samlet kan de tre nettverksøkonomimekanismene bidra til økt deltakerantall, lavere kostnader og økte inntekter fordi de henger så nøye sammen. Penger er også makt og innflytelse, som kan påvirkes og omfordeles. På lengre sikt kan nettverksøkonomi bidra til å flytte store verdier. Tjenesten har en naturlig konkurransefordel i evnen til å utnytte særlig nettverkseffekter og kostnadsbesparelser. Det er lettest å se. Tjenesten kan bli en god illustrasjon på hvordan nettverkseffekter bidrar til gjensidig forsterkning, og dermed økende økonomisk gevinst for mange.
Ressurskrav for å komme i gang.
Det vil lønne seg å realisere litt etter litt. Begynne med det enkleste for å få siden i gang. Etter hvert kan man utvide i forholde til egen krav og tips fra brukerne. Jeg har ingen erfaring fra liknende oppstart, så det blir å basere seg på generell pensumkunnskap og nettinformasjon.
Jeg tror ikke kapitalkravene er så store. Først og fremst å opprette en side for virtuell visning, der boliger kan presenteres med basis i videoformat, og med tekst og kommentarer. Tilrettelegge for egenbruk. Investere først for å komme i gang med en betaversjon for begrenset bruk, og så en offisiell 1.0 vs.. Finne frem til superbrukere, kompetente boligselgere og -kjøpere, og utvikle i samarbeid med dem, for å komme raskt i gang. Sikre relevant brukerstyring fra starten av og hele veien videre.
Hvilken teknologi skal man bruke? Jeg er avhengig av ekspertkunnskap. Men mye er modulbasert, finnes allerede klart i form av anvendelige veiledninger og bygger på utvikling av egenkompetanse. Allikevel ville jeg alliert meg med eksperter i å sette opp denne type web sider. Kompetanse i webutvikling og programmering. Hvor mye kapital? Man kommer antakelig godt i gang med fra 50 000-100 000 kr. Det er lov å benytte kjennskap og vennskap her også. Det samme for ekspertise. Utnytte kommende talenter til gjensidig fordel.
En rekke tilganger er billige. Domeneopprettelse er nesten gratis. Det erfarte jeg da jeg opprettet denne bloggen. Det samme gjelder nettsidetilbydere som WordPress. Videoformatet er plasskrevende, og med mange og lange videoer samtidig vil det oppta stor lagringsplass. Det kreves leie av ekstern serverkapasitet. Selve it-driften kan og bør settes bort. Det finnes en rekke tilbydere av it-driftsavtaler. Dette er spesialtjenester som er forretningskritiske fordi det gjelder kontinuerlig tilgang. Support og teknisk drift bør settes bort til tredjepart. Det samme gjelder en del administrative tjenester, økonomi, regnskap, fakturering. Det man bør ta hånd om selv er oppfølging og utvikling av konseptet, også markedsføringen av det. Men her er også eksperthjelp nødvendig via mediebyråer og webutviklere. Det ville bli å gå inn i en lære- og utvekslingsprosess med eksperter innenfor liknende tjenester, men å beholde endelig beslutningskontroll. Finne en mindre og relativt ny aktør, som er ute for å vise hva de kan få til, uten å kreve for høye honorarer og ta over butikken. Hvor er finansieringskildene? Egenfinansiering, venner, familie. Bruke eget nettverk, særlig innenfor boligfeltet, som har tro på ideen. Ikke minst de nettverksaktørene man allerede samarbeider med. Utnytte kjennskap og vennskap, særlig nå det er sammenfallende interesser.
Poenget er å fremstå som proff, men med ett-steg-ad-gangen tilnærming. Implementere når man har funnet relevante løsninger som fyller etterspørsel. For ikke å miste styringen, må all igangsetting skje gradvis. Også av hensyn til å markedsføre kjennskap og bruk som følge av tjenestens relevans i boligmarkedet.
Hvordan skaffe kompetanse? Egen bemanning, innleie eller hva?
Ut fra egen kompetanse i dag, ville jeg ikke starte noen som helst virksomhet. Eneste mulighet er å lufte ideen i kompetente miljøer, og deretter ta stilling til hvor vi skal starte, og videre utbygging. Pr i dag har jeg mest å tilføre finansielt, englekapital eller liknende. I det praktiske arbeidet, både forberedelser og gjennomføring , ville jeg være helt avhengig av tredjepartkompetanse. Uavhengig av min situasjon velger jeg å vurdere ulike organisasjonsformer som kan være aktuelle. For digitale prosjekter er det ikke nødvendigvis en stor samling av ressurser som må settes sammen og formaliseres. Det mest effektive ville antakelig være å utnytte de spesielle fordelene som ligger i nettverksøkonomi, basert på samarbeid og kompetansedeling. Fremlegge ideen for mennesker med tilknytning til boligbransjen i Oslo for å forstå mer om behov, og hvordan de kan dekkes gjennom en virtuell visningstjeneste. Utvikle komplementariteten best mulig i forhold til hva som allerede er i drift. Benytte oppkomlerkompetanse i den grad man finner den.
Selv er jeg mest tiltalt av ressurser, særlig kompetansbiten, organisert i nettverk. At man knytter til seg nødvendig arbeidskraft ved å benytte folk fra ulike bedrifter etter hvert som man trenger dem. Det er en fleksibel og skalerbar organisasjonsform tilpasset mindre prosjekter i startfasen. Det vil holde med et meget lite antall egne ansatte, kanskje bare idehaverne. Da starter man med 1-2 personer. Minimalisme er knyttet til kun å benytte de ressurser som til enhver tid trengs og da kunne velge beste alternativ. Ikke binde opp folk i en formell organisasjon. Har man hele tiden kontroll på utviklingen av forretningsideen, kan man komme fortere frem med et uformelt og personlig kompetansenettverk. Det vil si at man kjøper fra eksterne kunnskapspersoner etter hvert, i tillegg til å sette bort typiske administrative oppgaver. Kontroll med utviklingen av forretningsideen og markedsføringen av denne er nøkkelfaktorer man må ta hovedansvar for. Men innenfor en økonomiforståelse basert på deling, er det mer sidestilling og likeverdighet i bidragene. Forretningshemmeligheter finnes ikke. Konkurransefordeler skapes i nettverkene gjennom måten man anvender ressursene på.
Jeg ville derfor først sikret meg at jeg hadde en viss bredde i ideoppslutningen. Merket meg ulike tolkninger avhengig av hvor i forretningsområde interessentene befinner seg. Og så bygge et prosjekt derfra, med langsiktighet for øye, men i trinn for trinn lansering etter hvert som funksjonaliteten ferdigstilles. Poenget er å holde all formell organisering nede, og heller satse på nettverksfordelene for å øke spredningsfordelene fra starten av.
For å ha en hensiktsmessig betalingsløsning kan det opprettes i samarbeid med bank.
Hva er minimumsløsningen?
Det er det minste man må ha av funksjonalitet for å kunne starte opp. Kjernebehov som må ivaretas for å komme ut av startgropa. Nødvendig teknisk funksjonalitet er aller viktigst. Den må være lett å anvende, og få frem bilde man ønsker å skape av sitt salgsobjekt. Parallelt skal kjøpssiden få dekket viktige deler av sitt informasjonsbehov. Det er de viktigste egenskapene som må være på plass.
Gitt dagens boligmarked, med stort underskudd på tilbudssiden, er det kanskje ikke så omfattende løsninger. Likeså viktig som selve lanseringsløsningen, er å følge opp med utbyggingsløsninger så fort tjenesten tas i bruk. Siden må kunne vise videoklipp av noen varighet, 5-10 minutter, og med relevante kommentarer. Legge vekt på en helhetlig visning, boligen og omgivelsene rundt den. Få frem attraksjonsverdien. I dagens marked har enhver bolig høy attraksjonsverdi over hele byen. Det vil si at de tekniske bakgrunnsløsningene må være på plass i forhold til serverteknologi med lagring og fremhenting av materiale. I tillegg må det opparbeides en viss kjennskap og rask aksept i forhold til søkemotorer. Annonsering gjennom Adwords i søkemotor og på relevante nettsteder med boligomsetning som tema. Bruk av lenking og tilstedeværelse der markedet er, sosiale medier og samarbeidspartnere. Utnytte felles interesser også i konkurranseforhold. Cooptition. Dessuten benytte avansert videoteknologi for å få frem presentasjonsfordelene, tjenesten har. Kundefordelene ligger i den måten man kan promotere eget salg i eget marked. Dessuten må det jobbes med å bygge relasjoner til enkelte aktører det er naturlig å samarbeide med, nettmeglere for eksempel. Utvikling av teknologien i tjenesten er viktig. Fleksibilitet, mest mulig enkel bruk, med muligheter for redigeringer og endring i presentasjoner underveis for å treffe markedet best mulig og få frem nye sider og bruksmuligheter ved boligen.Redigeringsmuligheter for å øke eller endre presentasjonen for de som er i fremtidig selgermodus.
Samtidig bør man satse på en litt bred presentasjon av Oslos inndeling i bydeler. Geografien internt i byen har mye å si for hvor folk ønsker å bosette seg. Dessuten er bydelsinndelingen en sterk forenkling som inkluderer gamle innarbeidede navn som var i bruk inntil nylig. Sagene inkluderer også Torshov, i tillegg til Bjølsen og Ila. Nye bydeler som ikke er like etablerte enda, kan behøve en bredere presentasjon, som hele tiden må oppdateres. Satsing på lokal tilhørighet innenfor bygrensene vil forankre siden mer og gjøre den mer tiltalende.
Utviklingen i priser og attraksjon følger ofte bydelene, gjennomsnittlig kvadratmeterpris er fremdeles en viktig indikator, også for hvor man har råd til å bosette seg. Det gikk kanskje an å kople seg til Googles kartverk, eventuelt kommunens eget. Dette er tjenester som kan være tilgjengelig for en billig penge. Siden må organiseres slik at det er raskt og lett å orientere seg i forhold til omgivelsene.
Slik jeg ser for meg tjenesten i bruk, er dette et viktig poeng som må med fra starten av. Oslo er stor, mangfoldig og i rask utvikling. For mange, særlig innflyttere, er det en utfordring å holde seg orientert.
Hva er beste forretningsmodell? Hvordan tjene penger?
Å tjene penger i noe omfang på nettjenester er vanskelig. Rene digitale tjenester tenderer mot å bli gratis. Nå er dette en digital tjeneste, men knyttet til det fysiske boligmarkedet, som består av enorme verdier i rask vekst. Er det da noen mulighet for å knytte tjenesten til de verdiene for å skape inntekter? Det blir også en utfordring å vurdere hvor fremtidige inntekter kan hentes, fordi inntektsgrunnlaget for rene digitale tjenester endrer seg stadig. Forretningsmodellen blir derfor foreløpig, og man må lete etter nye muligheter hele tiden. Jeg har nevnt annonseringsfinansiering. Det forutsetter relevans i forhold til søkemotoroptimalisering. At Google finner siden nyttig. Derfor er dette også en av de viktigste faktorene fra starten av. At siden havner lengst mulig frem i søk. Utnytte komplementariteten gjennom bruk av Adsense, og Adwords for å fremme egenkjennskap.
Selve konseptet er velegnet som en samarbeidspartner i forhold til flere aktører i boligmarkedet i Oslo. Det kan gi fordeler å knytte sidens informasjonsverdi til boligomsetning generelt. Å lage plattform a la Facebook med åpen kildekode der boligutbyggere, meglerhus etc kan kople seg til med egne plugin moduler. Hvis man på den måten kan utnytte nettverkseffektene og skape en anvendelig side, vil annonsering være en fremtidig inntektsmulighet. Men det kan også tenkes en form for betalt tilknytning for dem.
Da jeg kom på ideen, tenkte jeg på den som gratis for private boligselgere. Det kan bli nødvendig i begynnelsen. Bare for å komme i gang og bli kjent. En versjon 2.0 kan fortest mulig bygges ut med mer funksjonalitet, og med tilgang til samarbeid med tredjeparter som nettmeglere og meglerbyråer, og denne får da en betalingsdel. For eksempel en promilledel av salgssum ved oppnådd salg. En salgsprosess skal helst gå raskt og effektivt unna, samtidig er det store verdier som skifter eier. Det knytter seg sterke personlige bindinger og engasjement til boligbytte. I den grad siden kan fange opp realiteter og følelser og formidle dem på en hensiktsmessig måte i sine nettverk, skaper den også merverdi for deltakerne. Å ta en liten bit av verdiskapingen den er med på å lage, er ingen håpløs tanke. Tatt i betraktning tilleggsverdiene den kan tilføre, er en liten provisjonsprosent kanskje mulig. Ulike former allianser kan vurderes. Antakelig vil en eller annen hybridmodell være naturlig, der man bruker flere inntektskilder etter som de dukker opp.
Jeg kan også tenke meg en enklere modell for vanlig boligselgere, og en mer avansert for de mer profesjonelle etter hvert. Slippe til alle mulige boligtilbydere, også utbyggere med prosjekter under utvikling, entreprenører, OBOS etc.. Avansert bruk knyttes til en betalingsmodell.
Hva er de kritiske suksessfaktorene?
Viktigst er at siden skaper og oppfyller forventninger hos både selger og kjøper. At den virkelig er en konsentrert informasjonstjeneste for boliger til salgs. At selger får frem sitt budskap og aksept i markedet for det. Det er kjernetjenesten. Forhåpentligvis kan den være et steg på vei mot et alternativ innenfor boligomsetning som er heldigital, der det tilbys virtuelle visninger som hele tiden benytter det siste innen visuell teknologi. Her kan man få frem sider ved eiendommer en tradisjonell besiktigelse aldri kan innfri. 3D og bruk av animasjon kan få frem nye muligheter og egenskaper. Det blir mye opp til selgers kreativitet i forhold til sitt marked.
For å få tjenesten i gang må den ha en teknisk stabilitet, og virkelig innfri forventningene den skaper. Trafikken inn til siden må komme i gang raskt, og utvikles i forhold til boligmarkedet totalt. Også med tanke på neste versjon. Fordi funksjonaliteten skal bygges, bør det også tidlig skapes forventninger om mer og utvidet relevans, så større deler av markedet kan betjenes. Tilpasse etter hva andre aktører tilbyr av visualisering og presentasjon. Hvor langt skal man gå i formalisert samarbeid? Skal tjenesten være noe man kontrollerer selv, bør man holde seg unna integrerte verdikjeder. Men det er viktig å kunne utvikle noe man oppfattes å være alene om. Ikke bli kannibalisert underveis.
Måten tjenesten utvikles på, blir viktig. At alle forbedringer kommer fortløpende, og at alle endringer også de forretningsmessige og administrative er midlertidige løsninger. Alt kan og skal tilpasses utviklingen i omgivelsene for å få best mulig konkurransevilkår. Visjonen, alltid best på virtuell boligpresentasjon, skal hele tiden styre strategien i jakten på bedre tekniske, organisatoriske og markedsmessige løsninger. Å kunne bygge ny kunnskap inn i tjenesten så den fremstår mest mulig tidsmessig. Å være i forkant av markedet er en stor utfordring, særlig når teknologien utvikler seg så fort, og gir nye betingelser for alle deler av forretningsdriften hele tiden. Utvikle eget konsept videre i bred dialog. Ikke forgå i for sterk selvtillit, ei heller bli slukt av andre.
Kilder:
Arne Krokan: Den digitale økonomien, Cappelen Damm Oslo 2010
Jason Fried & David Heinemeier Hansson: Rework, Crown Business New York
http://www.1881.no